Hovedtypen omfatter lite endret skogsmark på myr som bare tilføres regnvann, det vil si der overflatetorva ikke tilføres grunnvann som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyr er særlig fattig på mineralnæringsstoffer.
NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark omfatter våtmarksskogsmark med overflatetorv som ikke har kontakt med jordvann. Artene får dermed bare tilført vann og mineralnæring via nedbøren. Nedbørsmyr-skogsmark kjennetegnes av en artsfattig flora og fauna, og er negativt karakterisert i forhold til kalkfattig (jordvanns)myrskogsmark ved mangel på såkalte fastmarksvannsindikatorer, det vil si arter som bare finnes på steder som tilføres fastmarksvann (= jordvann). En forutsetning for at det skal vokse trær på nedbørsmyr, er at torva er godt gjennomluftet, det vil si at det er god avstand fra torvoverflata til grunnvannsspeilet. NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark omfatter derfor bare tuenivå, og furu Pinus sylvestris er det eneste dominerende treslaget i denne hovedtypen. Furu som vokser på nedbørsmyr vokser sakte, og nedbørsmyr-skogsmarka har derfor et åpent tresjikt av trær med høyde opp til 8–10 m. Ofte utgjøres tresjiktet av vekstbegrensete trær, det vil si trær som er over 2 m, men som på grunn av de ugunstige miljøforholdene ikke forventes å bli 5 m høye. NA-VF01 Nedbørsmyrskogsmark forekommer oftest som en smal brem (myrsegmentet LO-KA Kantskog) mellom et sentralt, åpent nedbørsmyrparti og en LO-LA Lagg mot fastmark i et høgmyrmassiv (TM-H). Den sjeldne torvmassiv-hovedtypen TM-H05 Skogshøgmyr har et fullstendig skogdekt, hvelvet nedbørsmyrsegment omgitt av lagg. Artssammensetningen på NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark har et større innslag av fastmarksarter enn i NA-VC01 Åpen nedbørsmyr. Dominans av blåbær Vaccinium myrtillus, blokkebær Vaccinium uliginosum, tyttebær Vaccinium vitis-idaea eller, innenfor artens utbredelsesområde, finnmarkspors Rhododendron tomentosum, gir hovedtypen en overflatisk likhet med lyngskog på fastmark. Typiske myrmoser, som klubbetorvmose Sphagnum angustifolium, abelstorvmose Sphagnum divinum, rusttorvmose Sphagnum fuscum og levermosen myrmuslingmose Mylia anomala, samt et tjukt torvlag, viser imidlertid at dette er våtmark og ikke fastmark.
NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark omfatter all åpen våtmark der det torvdannende overflatetorvlaget kun tilføres vann med nedbøren og har trær som strukturerende artsgruppe. Hovedtypen er definert av miljøstressvariabelen LM-VT Vanntilførsel, basisklasse LM-VT_E nedbørvann.
NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark finnes hovedsakelig i de mer kontinentale delene av landet, arealandelen avtar mot oseaniske områder og mot høyden. Intakt nedbørmyr-skogsmark dekker anslagsvis 0,7 % av det norske landarealet (Bryn et al. 2018). Arealandelen er størst i lavlandet østafjells.
NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark omfatter bare en grunntype.
NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark er en homogen hovedtype. Foreløpig er ingen oLKM identifisert for hovedtypen.
NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark og NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark Disse hovedtypene skiller seg med hensyn til vanntilførsel. NA-VF01 tilføres bare vann med nedbøren (LM-VT_E Nedbørvann), mens NA-VB01 myr- og sumpskogsmark i tillegg tilføres jordvann eller elvevann (LM-VI_0B), det vil si vann som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyrtorv er svært artsfattig og har lavere konsentrasjoner av mineralnæringsstoffer som Ca2+, Mg2+, N og P og lavere pH (ned mot 3.6) enn kalkfattig jordvannsmyrtorv i samme geografiske område. Dette skyldes at jordvannsmyr mottar jordvann med oppløste næringsstoffer i tillegg til nedbørvannet. Det er likevel ikke mulig å skille hovedtypene entydig på grunnlag av torvkjemi fordi nedbørens kjemiske sammensetning varierer, f.eks. med avstand til havet og graden av eksponering for vind som fører med seg havsalt. NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark inneholder bare tuenivå og er nesten alltid en åpen, lavvokst furuskog. Artsinventaret er svært likt det vi finner i lyngskog, med dominans av bærlyng-arter Vaccinium spp., men bunnsjiktet inneholder myrarter som klubbetorvmose Sphagnum angustifolium og rusttorvmose Sphagnum fuscum. Skillet mot (jordvanns)myrskogsmark framgår ofte av myras hydrologi (på grunnlag av vurdering av hvilke områder som får tilført jordvann), men kan oftest ses som en tydelig endring i artssammensetningen. Blant arter som indikerer NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark kan nevnes granstarr Carex globularis (i Øst-Norge, langs grensa til Sverige), stormarimjelle Melampyrum pratense, grantorvmose Sphagnum girgensohnii og tvaretorvmose Sphagnum russowii*.
NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark er ikke erkjent som egen hovedtype i NiN 2.3, men inngår der i grunntypen T3-6 (Ombrotrof myrkant).
Det finnes god kunnskap om hovedtrekkene i variasjon i miljøforhold og artssammensetning innenfor NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark, særlig i Øst-Norge der hovedtypen har sin hovedutbredelse. Det skyldes dels vegetasjonsøkologiske studier i Norge (Økland 1989), dels studier i Sverige med stor overføringsverdi til Norge (Sjörs 1948, Malmer 1962, Fransson 1972). Det er imidlertid behov for avklaring med hensyn til hvilke arter som faktisk indikerer jordvannstilførsel og som kan benyttes som skillearter for NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark mot NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark.
Bryn A, Strand G-H, Angeloff M. og Rekdal Y (2018) Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. Norsk geografisk Tidsskrift 72: 131-145. Fransson S (1972) Myrvegetation i sydvästra Värmland. Acta phytogeographica suecica 57: 1-133. Malmer N (1962) Studies on mire vegetation in the Archaean area of Southwestern Götaland (South Sweden). I. Vegetation and habitat conditions on the Åkhult mire. Opera botanica 7: 1: 1-322. Sjörs H (1948) Myrvegetation i Bergslagen. Acta phytogeographica suecica 21: 1-299. Økland RH (1989) A phytoecological study of the mire Northern Kisselbergmosen, SE Norway. I. Introduction, flora, vegetation and ecological conditions. Sommerfeltia 8: 1-172.
