Typen omfatter landskap med tinder, egger og svært bratte ås- eller fjellpartier, med stor terrengvariasjon innenfor små avstander. Områdene er overveiende åpne og ligger like nedenfor den klimatiske skoggrensen, med veksling mellom åpne heiområder, innslag av fjellskog, enger og dvergbuskdominert vegetasjon. Disse områdene er ofte formet gjennom avskoging av fastmarksskogsmark og opprettholdelse av åpen mark gjennom rydding av kratt og trær og sommerbeite med moderat beitetrykk. Landskapet er i liten grad preget av menneskelig aktivitet, bebyggelse og infrastruktur, selv om enkelte bygninger og linjeinngrep som veier og kraftledninger kan forekomme.
Definisjon
Skalaene viser plassering langs variablene som definerer grunntypen.
-
SA VEGETASJONSDEKKE
-
bÅpen hei og eng under skoggrensa
-
-
TF RELIEFF I INNLANDSÅS- OG FJELLANDSKAP
-
eTindepreget
-
-
RM JORDBRUKSPREG
-
0Uten jordbrukspreg
-
aKlart jordbrukspreg
-
-
RM BREPREG
-
0Uten isbrepreg
-
aKlart isbrepreget
-
-
RM AREALBRUKSINTENSITET
-
0Minimal arealbruk
-
aLite arealbruk
-
Utbredelsen av alle landskapstyper i Norge er kjent, og tilgjengelig i landskapstypekartet.
Landskapstypeinndeling er uforandret fra NiN 2. Denne enheter er identisk med med LA-IA-51 i NiN 2.3.