Landskapstypen omfatter slake og småkuperte ås- og fjellandskap der høydeforskjellene i landskapet i hovedsak er mindre enn 100 meter. Områdene er overveiende åpne og ligger like nedenfor den klimatiske skoggrensen, med veksling mellom åpne heiområder, innslag av fjellskog, enger og dvergbuskdominert vegetasjon. Disse områdene er ofte formet gjennom avskoging av fastmarksskogsmark og opprettholdelse av åpen mark gjennom rydding av kratt og trær og sommerbeite med moderat beitetrykk. Landskapet har et tydelig preg av menneskelig påvirkning. Mer enn 2 km² eller mer enn en fjerdedel av området har spredt bebyggelse, gårdsbruk, enkelte næringsområder, mindre konsentrasjoner av bebyggelse eller teknisk infrastruktur i form av grender, bygder, små tettsteder, bolig og hyttefelt.
Definisjon
Skalaene viser plassering langs variablene som definerer grunntypen.
-
RM BREPREG
-
0Uten isbrepreg
-
aKlart isbrepreget
-
-
TF RELIEFF I INNLANDSÅS- OG FJELLANDSKAP
-
bSlakt til småkupert
-
-
SA VEGETASJONSDEKKE
-
bÅpen hei og eng under skoggrensa
-
-
RM JORDBRUKSPREG
-
0Uten jordbrukspreg
-
aKlart jordbrukspreg
-
-
RM AREALBRUKSINTENSITET
-
bBebygde områder
-
Utbredelsen av alle landskapstyper i Norge er kjent, og tilgjengelig i landskapstypekartet.
Landskapstypeinndeling er uforandret fra NiN 2. Denne enheter er identisk med med LA-IA-22 i NiN 2.3.