Omfatter fruktlegemer og mycel av lav og terrestriske sopp.
-
Lav og markboende sopp, eksemplifisert ved skivesopp der hullene i hatten viser angrep av et ukjent insekt som har soppen som livsmedium. Grunntype TS07-03 Fruktlegemer med løst vev. Bildene er tatt 1300 m o.h. ved Finnshøa, Oppdal, Sør-Trøndelag.
-
Lav og markboende sopp. eksemplifisert ved røyksopp (Lycoperdaceae). Grunntype TS07-03 Fruktlegemer med løst vev. (Finnsjøen, Oppdal, Sør-Trøndelag).
-
Lav og markboende sopp, omfatter lav som livsmedium for andre organismer. Bildet viser to lavarter som substrat for mosen piggknoppgullhette (Ulota phyllantha). Grunntype TS07-05 Lav og andre tørre, langlivede sopp. (Runde, Herøy, Møre og Romsdal)
Hovedtypen omfatter lav som livsmedium og fruktlegemer og mycel av terrestriske sopp, som direkte eller indirekte tjener som næringsmedium for andre organismer. Muggsopp, sotsopp og beslektede grupper kan også tilhøre denne gruppen dersom de forekommer i så store konsentrasjoner at de utgjør livsmedier for andre organismer. Både levende og døde sopp inkluderes i hovedtypen. Denne hovedtypen utgjør livsmedium for en lang rekke organismer blant insekter og andre virvelløse dyr, men også alger og andre sopp. Skillet mellom levende og død sopp er også av betydning for forekomst av blant andre sporespisende organismer i forhold til rene nedbrytere.
LI-TS07 Lav og markboende sopp defineres som lav som livsmedium og fruktlegemer og mycel av terrestriske sopp.
LI-TS07 Lav og markboende sopp kan finnes overalt der disse organismene forekommer.
LI-TS07 Lav og markboende sopp omfatter 5 grunntyper. Inndelingen representerer ulike strukturegenskaper ved soppen, og er derfor i begrenset grad taksonomisk. Oversikt over grunntypene TS07-01 Muggliknende sopp TS07-02 Pulver- og flekkdannende sopp TS07-03 Fruktlegemer med løst vev TS07-04 Underjordiske myceler TS07-05 Lav og andre tørre, langlivede sopp De ulike soppgruppene har en relativt enhetlig fauna av assosierte arter (symbionter) knyttet til seg. De ulike grunntypene skiller seg dermed godt fra hverandre med hensyn til artssammensetning. En god del arter har muggsopp som næringsmedium og mange muggsoppforekomster har så stor utstrekning at de må betraktes som livsmediet TS07-01 Muggliknende sopp for symbiontene. Som regel er imidlertid muggsoppmiljøer mer å betrakte som tilstander knyttet til andre livsmedier, som f.eks. ulike grunntyper av LI-TS11 Dødt plantemateriale.TS07-02 Pulver- og flekkdannende sopp omfatter bl.a. sot- og rustsopp. TS07-03 Fruktlegemer med løst vev omfatter ikke vedaktige fruktlegemer av sekk- og stilksporesopp, det vil si at foruten de typiske hattsoppene inkluderes også skivesopp på trær, samt gelesopp, morkler, begersopp, fingersopp, røyksopp, brødkorgsopp og stanksopp. Grunntypen TS07-04 Underjordisk mycel er viktig for å beskrive assosiasjoner mellom soppavhengige (saprofyttiske) karplantearter og sopp, samt næringsgrunnlag for flere arter jordlevende biller.
Alle sopp-objekter kan tilordnes en art ved bruk av variabelen RA-MB-S Mark- og bunnlevende art, ved bruk av måleskala B (forekomst/fravær). Regional variasjon er av stor betydning for variasjonen i artssammensetning innenfor livsmedium-hovedtypen LI-TS07 lav og markboende sopp fordi soppartenes utbredelse i stor grad er betinget av variasjon langs klimatiske gradienter. Variasjonen på regional skala fanges opp gjennom inndelingen i bioklimatiske soner og bioklimatiske seksjoner.
LI-TS07 Lav og markboende sopp og LI-TS06 ved-livsmedier LI-TS07 Lav og markboende sopp skilles fra vedboende sopp som egen livsmedium-hovedtype fordi det ikke er særlig overlapp i artssammensetning mellom organismer som utnytter markboende sopp og som utnytter vedboende sopp som livsmedium (oftest som næringsmedium). Vedboende sopp typifiseres sammen med veden til hovedtypen LI-TS06 Ved-livsmedier på grunn av strukturelle fellestrekk, samt at vedboende sopp utgjør en vesentlig og integrert del av døde trær (særlig gjelder dette soppmycelet som alltid er en integrert del av død ved; et typisk eksempel er heksekoster på bjørk). Slimsopp kan leve på ulike typer plantemateriale, men forekommer ofte i tilknytning til død ved. Arter som er knyttet til slimsopp blir derfor i hovedsak oppfattet som vedlevende arter, og slimsoppassosierte organismer tilordnes derfor under hovedtypen LI-TS06 Ved-livsmedier. Skivesopp på trær grupperes under hovedtypen LI-TS07 Lav og markboende sopp på bakgrunn av at artssammensetningen er mer beslektet med denne hovedtypen enn med vedboende sopp. Lav som livsmedium typifiseres til LI-TS07 Lav og markboende sopp uansett hvilket livsmedium laven vokser på. Derfor hører også vedboende lav til livsmedium-hovedtypen LI-TS07 Lav og markboende sopp. LI-TS07 Lav og markboende sopp og LI-TS09 dødt plantemateriale Alt organisk materiale med opphav i markboende sopp (og lav), både levende og dødt, inkludert råtnende sopp, tilhører livsmedium-hovedtypen LI-TS07 Lav og markboende sopp.
LI-TS07 Lav og markboende sopp er identisk med Livsmedium, hovedtyper T8 Lav og markboende sopp i NIN 2.3.
Kunnskapen om hvilke organismer som bruker markboende sopp som livsmedium er relativt god, men det faglige grunnlaget for videre oppdeling av livsmedium-hovedtypen er svakt. 2
Variabelen innstråling: varme (IS–B); med to hovedtypetilpassete trinn; normalvarmt (IS–B·2) og varmt/svært varmt (IS–B·3-4) ble i NIN2.3 brukt til å dele TS07-04 underjordiske myceler i to grunntyper. Denne variabelen er videreført i NiN 3.0 som uttørkingseksponering (UE), men ikke brukt for videre inndeling av LI-TS07 Lav og markboende sopp.
Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Inndeling i livsmedium-hovedtyper. NiN Bakgrunnsdokument 10:1-38. Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Beskrivelsessystem for livsmedium-grunntyper. NiN Bakgrunnsdokument 11: 1-80.