Ved-livsmedier

LI-TS06

Hovedtype

Omfatter alle vedaktige deler av levende og døde trær på land, inkludert barken og vedboende sopp.

Ved-livsmedier utgjør "mini-økosystemer" innenfor skogøkosystemet. Hovedtypen er viktig som substrat for et stort mangfold av arter som; nedbrytere (saprofage arter), soppetere (mykofage arter), parasitter og rovdyr (predatorer). LI-TS06 Ved-livsmedier omfatter også vedboende sopp, det vil si fruktlegemer og levende og dødt mycel av kjuker, barksopp og slimsopp som bruker bark og ved som substrat. Anslagsvis en tredel av artene som lever i skog er knyttet til død ved. Mange av disse er spesialisert til et liv på eller i ved-livsmedier, og har spesielle tilleggskrav til ved-livsmediets egenskaper. For eksempel er det anslått at 1500 arter er knyttet til eik i Norge, og at halvparten av disse har hule eiker som levested.

LI-TS06 Ved-livsmedier defineres som alle vedaktige deler av levende og døde trær på land, inkludert barken og vedboende sopp som fungere som livsmedium for andre organismer.

LI-TS06 Ved-livsmedier finnes overalt på land der det forekommer trær, enten naturlig (under skoggrensa) eller som er brakt dit av mennesker. Bygningsmateriale, møbler og brennved er eksempler på ved-livsmedier som finnes langt utenfor treartenes utbredelsesområder.

LI-TS06 Ved-livsmedier omfatter 14 grunntyper. Disse fordeler seg på 7 grunntyper for umodifiserte og 7 grunntyper for modifiserte livsmedier. Med modifiserte livsmedier menes sterkt bearbeidete livsmedier eller livsmedier som gjennom flytting til andre omgivelser har endret karakter betydelig eks bygningsmaterialer, møbler mm.Tre av de sju grunntypene for umodifiserte ved-livsmedier omfatter selve veden som livsmedium:

TS06-01 I levende og nylig død ved

TS06-02 I stående død ved

TS06-03 I stubbe eller liggende død ved

 

De øvrige fire grunntypene omfatter spesielle livsmedier som finnes på eller i tilknytning til trær:

TS06-04 På eller i bark

TS06-05 I hulhet i tre

TS06-06 I vedboende sopp

TS06-07 I sevjeutflod

 

To av de sju grunntypene for modifiserte livsmedier omfatter sterkt modifiserte ved-livsmedier:

TS06-08 I sterkt modifisert ved innendørs

TS06-09 I sterkt modifisert ved utendørs

 

De øvrige fem omfatter svakt og moderat modifiserte ved-livsmedier:

TS06-10 Tømmeropplag

TS06-11 Rekved

TS06-12 Barkhaug

TS06-13 Sagflishaug

TS06-14 Annet hogstavfall enn bark og sagflis

LI-TS06 Ved-livsmedier og LI-TS08 Levende dyr og dyrebo

Det er vanskelig å karakterisere livsmediet til predatorer og parasitter på arter som lever av sopp inne i veden. Slike organismer har sterk tilknytning til både LI-TS06 Ved-livsmedier og LI-TS08 Levende dyr og dyrebo gjennom sin posisjon i en kompleks næringskjede. Det må derfor i hvert tilfelle gjøres en vurdering av om det er at den ved-tilknyttete organismen lever på eller i ved eller den ved-tilknyttete organismens egenskaper i seg sjøl, som er utslagsgivende for predatorens eller parasittens valg av levested.

 

LI-TS06 Ved-livsmedier og LI-TS12 Syntetiske livsmedier på land

Modifiserte livsmedier innenfor LI-TS06 Ved-livsmedier omfatter alt bearbeidet tømmer og biprodukter av bearbeidet tømmer, samt ved-livsmedier som er flyttet bort fra det økosystemet det opprinnelig befant seg i. Sterkt modifiserte ved-livsmedier omfatter for eksempel trebygninger, tregjerder, møbler, hogstavfall, sagflishauger, rekved og barkhauger. Treprodukter som er overflatebehandlet med lakk, maling og olje er lite egnet som livsmedium annet enn for påvekstorganismer. Overflatebehandlete livsmedier skal derfor tilordnes LI-TS12 Syntetiske livsmedier hvis behandlingen dekker overflata og som LI-TS06 Ved-livsmedier, grunntype TS06-08 Sterkt modifisert ved innendørs eller TS06-09 Sterkt modifisert ved utendørs når eksponerte, ubehandlete flater eller indre deler av veden utgjør livsmediet.

Hovedtypen LI-TS06 Ved-livsmedier omfatter de to hovedtypene T6 Ved-livsmedier og T7 På bark i NiN 2.3.

Geografisk variasjon

Artssammensetningen på LI-TS06 Ved-livsmedier varierer sterkt langs bioklimatiske gradienter. Mange organismer som er knyttet til ved-livsmedier er varmekjære, slik at artmangfoldet avtar med økende høyde over havet og mot nord og vest. Dette har sammenheng med at vedplanter som livsform er begrenset til varmere bioklimatiske soner (SO). Ulike treslagsgrupper (i NiN benyttes en inndeling i fire grupper – bartrær; edellauvtrær; boreale lauvtrær; og pil og vier), til dels ulike treslag, skiller seg til dels betydelig med hensyn til ved-livsmedienes artssammensetning. Boreale skoger inneholder for eksempel mange spesialiserte arter som er knyttet til bartreslagene.

 

Lokal variasjon

For ved-livsmedier kan flere variabler inkluderes for å beskrive livsmediet mer detaljert. Variasjonen i det store mangfoldet av arter som er knyttet til ved-livsmedier bestemmes til en viss grad av miljøforhold som er viktig for marksystemet (LM-KA Kalkinnhold, LM-UF Uttørkingsfare og LM-VM Vannmetning), men hovedsakelig av en lang rekke ved-spesifikke miljøvariabler. Ved-objekter, både levende trær og død ved, kan tilordnes en treart ved bruk av variabelen Mark- og bunnlevende art (RA-MB-S). Levende trær kan karakteriseres ved bruk av enkeltvariabler i variabelgruppene NO-TG Gammelt tre eller NO-TS Tre med gitt størrelse. Død ved kan karakteriseres ved bruk av enkeltvariabler i variabelgruppene NO-DG Stående død ved (gadder; NO-G1 til NO-G8 og NO-GT) og NO-DL Liggende død ved (læger; NO-L0, NO-L01 til NO-L13, NO-LI, NO-LS og NO-LT). Enkeltvariablene i disse gruppene gjør det mulig å beskrive dødvedenhetenes størrelse (stammediameter), nedbrytningsgrad (for læger) og opphav (bartrær, boreale lauvtrær eller edellauvtrær). Variabelgruppa NO-TL Tre med spesielt livsmedium inneholder spesielle ved-livsmedier som for eksempel NO-XN Brannspor, NO-XE Soleksponert dødvedobjekt og NO-XK Kelogadd.

 

Naturlig forstyrrelse

Skogsmark og andre natursystemer med vedaktige planter utsettes både for naturlige og menneskebetingete forstyrrelser. Naturgitte forstyrrelser kan påvirke ved-livsmediene på mange måter, direkte eller indirekte. Skogbrann er et eksempel på en direkte påvirkning, som skaper et nytt, unikt objekt (NO-XB Tre med brannspor). Vindfelling eksemplifiserer indirekte påvirkning, for eksempel vil trær som blir stående igjen i utkanten av ei stormluke få sitt lokalklima endret. Naturgitte forstyrrelser kan beskrives ved korttidsmiljøvariablene KM-NF Ikke gjennomgripende naturgitt forstyrrelse og KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal.

 

Skogbruk

Forstyrrelse forårsaket av skogbruk kommer først og fremst til uttrykk på bestandsnivå fordi i produksjonsskogen forvaltes skogbestand som en enhet. Skogbruk påvirker ikke bare mengden ved-livsmedier, men har stor betydning for organismer med tilknytning til ved-livsmedier også ved å modifisere miljøforholdene. Tynning er et eksempel på et skogbrukstiltak som kan ha betydning for ved-livsmedienes egenskaper. Tynning påvirker enkelttrær direkte gjennom kvisttynning og indirekte ved tynningshogst av andre trær og busker rundt det aktuelle treet. De antatt viktigste skogbrukspåvirkningene for variasjonen i og på ved-livsmedier kan beskrives med KM-AS Aktuelle skogbrukstiltak (siste år) som omfatter klassene KM-AS-KA Kalking og KM-AS-KB Sprøyting og de fire variablene som spesifiserer hogstmetode (KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst; KM-HI Intermediær hogst; KM-HS Lukket selektiv hogst; og KM-HY Åpen foryngelseshogst). Dessuten er AD-ST Suksesjon på tresatt mark (hogstklasse), som spesifiserer bestandets utviklingstrinn etter en forstyrrelse, viktig for artssammensetningen på levende og død ved.

Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Inndeling i livsmedium-hovedtyper. NiN Bakgrunnsdokument 10:1-38.

Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Beskrivelsessystem for livsmedium-grunntyper. NiN Bakgrunnsdokument 11: 1-80.