En forhøyning på havbunnen dannet av lette sedimenter, gjerne slam eller salt som trenger opp gjennom overliggende, tyngre bergarts- eller sedimentlag.
-
Mareano/Havforskningsinstituttet CC BY-SA 4.0Saltdiapiren kalt «Hjelmen» i Barentshavet. Diapiren vises på havbunnen som en 30 m høy topp, 800 m i diameter. Vanndypet er ca. 250 m.
-
Mareano/Havforskningsinstituttet CC BY-SA 4.0Slamdiapir på kontinentalskråningen utenfor Troms.
En diapir eller plugg som danner en forhøyning på havbunnen. Ikke alle diapirer synes i havbunnstopografien. De kan også opptre som plugger i yngre sedimenter under en plan, erodert overflate, uten en tydelig topografisk signatur. Diapirer dannes når sedimenter eller sedimentære bergarter med lav massetetthet, for eksempel salt fra et saltlag, presses opp gjennom tyngre bergarter og trenger dem til side.
Saltdiapirer finnes flere steder i Nordkappbassenget i Barentshavet, men det er bare få som danner synlige landformer på havbunnen.
Det kan være vanskelig å skille FL-N01 Diapir fra andre forhøyninger på havbunnen, da en er avhengig av både gode dybdedata og seismikk for tolkningen. Isbreer kan danne lignende topografi på havbunnen.
Diapirer er godt kjent og beskrevet i litteraturen. Utbredelsesområde er ikke så godt kjent, da store deler av havbunnen fortsatt ikke er kartlagt.
Slamdiapirer tilsvarer 3IK-MD Mudderdiapir i NiN versjon 2.3 mens saltdiapirer ikke er inkludert i NiN 2.3.
Saltdiapirer er vanlige i Barentshavet, for eksempel i Nordkappbassenget og på Thor Iversenbanken og Tiddlybanken. Ett eksempel er den såkalte «Hjelmen», som er over 30 m høy og nesten en kilometer i diameter. Slamdiapirer (leirdiapirer) er sjeldne. Så langt er det funnet bare en sikker, på kontinentalskråningen utenfor Troms.
Diapirer dannes sakte, gjerne over millioner av år. Det er derfor vanskelig å fastslå om de er aktive eller inaktive. Toppen av saltdiapirene i Barentshavet er gjerne erodert av isbreer slik at de går i ett med havbunnen og dermed ikke danner en landform, men det finnes også eksempler der de utgjør forhøyninger på havbunnen. Diapirene har forskjellig størrelse. Saltdiapirer kan være flere kilometer i diameter, mens slamdiapirer eller leirdiapirer oftest er mye mindre.
Henriksen, S og Vorren, T 0 (1996) Early Tertiary sedimentation and salt tectonics in the Nordkapp Basin; southem Barents Sea. Norsk Geologisk Tidsskrift, 76: 33-44. ISSN 0029-196X.