SA-AL Boreal lauvtreandel er en enkel gradient som gir uttrykk for boreale lauvtrærs andel av tresjiktet i et tresatt område.
Treslagssammensetningen i skogsmark har stor betydning for artssammensetningen i skogsmarksøkosystemet som helhet. Særlig sterke koblinger til treslagsgruppe finner vi for mykorrhizasopp og ulike dyre- og plantegrupper som lever på eller i levende eller død ved. SA-AL Boreal lauvtreandel (se "Utfyllende opplysninger" for liste over boreale lauvtreslag som forekommer naturlig i Norge) er en av fire variabler for relativ del-artsgruppesammensetning i tresjiktet, uttrykt som "relativ dekning". Med "relativ dekning" menes i denne sammenhengen kronearealsummen for bartrær som andel av total kronearealsum (dvs. for alle treslagsgrupper samlet). Kronearealsummen er arealet innenfor kroneperiferien til hvert enkelt tre, summert over alle trær av en gitt treslagsgruppe (eller alle trær) som er rotfestet innenfor området (se "Utfyllende opplysninger" for forklaring av begreper). Variabelen tar ikke hensyn til om tresjiktet er tett eller glissent, men den gir ikke mening dersom området ikke er tresatt, det vil si at den totale kronearealsummen er mindre enn 10 %.
Inndeling
SA-AL Boreal lauvtreandel tilsvarer NiN 2.3-variabelen 1AR-A-L med samme navn.
Definisjon av boreale lauvtrær Treslagsgruppa "boreale lauvtrær" omfatter gråor Alnus incana, bjørk Betula pendula, osp Populus tremula, hegg Prunus padus, selje Salix caprea og rogn Sorbus aucuparia.
Definisjon av begreper for tre- og busksjiktsdekning Arealet innenfor et tres kroneperiferi, som er synonymt med treets kroneareal, er lik arealet av en figur som avgrenses av linjer trukket mellom treets ytterste greinspisser. Kronearealet tar ikke hensyn til om trekrona er glissen, og det gjøres ikke fradrag for åpninger i trekrona innenfor treets kroneperiferi. Begrepet "dekning" benyttes alltid om arealandeler, det vil si andeler av et aktuelt områdes totalareal, f.eks. andelen av et område som ligger innenfor kroneperiferien til minst ett tre av et gitt treslag. Dekning oppgis som andel eller i prosent. Begrepet "kronedekning", som også benyttes av Landsskogtakseringen (Viken 2023), er andelen av et areal som ligger innenfor kroneperiferien til trær. Det tas ikke hensyn til om kronene overlapper, 100 % er absolutt øverste grense for kronedekning. Kronedekningen og dekningen av åpninger mellom trekronene summerer til 100 %.
Relasjoner mellom variabler som uttrykker "relativ dekning" og "relativ dominans" NiN versjon 3 inneholder flere variabler for relativ del-artsgruppesammensetning av tresjiktet: SA-FA Naturgitt dominerende treslagsgruppe, SA-AD Dominansutforming av tresjiktet uttrykker "dominans", det vil si hvorvidt enkeltarter eller artsgrupper har en dekning (eller biomasse eller et annet mål på absolutt mengde) som tilfredsstiller en gitt inngangsverdi. Begrepet "relativ dominans" adresserer hvorvidt disse enkeltartene eller artsgruppenes mengde (her: dekning), uttrykt som andel av totaltallet for alle artene/artsgruppene i området, tilfredsstiller en gitt inngangsverdi. Dominansvariablene er enkle faktorvariabler med klasser for ulike (kombinasjoner av) dominanter. Dekningsvariablene skiller seg fra dominansvariablene ved å være enkle gradienter som åpner for å beskrive hvor stor andel en spesifikk del-artsgruppe (f.eks. boreale lauvtrær) utgjør innenfor en artsgruppe (trær). Alle disse variablene bruker kronearealsummer for beregning av andeler. Variablene for relativ del-artgruppesammensetning i tresjiktet uttrykker altså kronearealsummen for ei treslagsgruppe som andel av total kronearealsum for alle trær.
P*
Variabelen kan både brukes til å beskrive dominansforholdene i tresjiktet i en naturtypepolygon på et gitt tidspunkt og til å utfigurere egenskapsområder for variasjon i treslagsdominans.