Bunnsjiktet omfatter den delen av artssammensetningen i et terrestrisk natursystem som består av moser og lav. Bunnsjiktet utgjør en vesentlig del av undervegetasjonen i mange terrestre natursystemer på våre breddegrader, og kan ha høyt artsmangfold og utgjøre en stor del av økosystemets biomasse. Relasjonen mellom den samlete dekningen av tre-, busk- og feltsjikt på den ene siden og moser i bunnsjiktet på den andre siden er oftest klart negativ. Moser kan mangle på steder der de øvre sjiktene (tre-, busk og/eller feltsjikt) er svært tette og lite lys slipper igjennom, men mange mosearter er godt tilpasset et liv på skyggefulle steder, f.eks. i frisk skogsmark. Skyggefulle barskoger der busk- og feltsjikt mangler kan likevel ha et tett mosedekke i bunnen. Moser har, i likhet med lav, liten toleranse for begraving i strø, og mangler på bakken i lauvskog med tett kronesjikt. Variabelen SA-MT Mosedekning brukes ofte som en enkelt observerbar erstatning for tid- og arbeidskrevende målinger av biomasse.