Lavdekning

Bunnsjiktet omfatter den delen av artssammensetningen i et terrestrisk natursystem som består av moser og lav. Bunnsjiktet utgjør en vesentlig del av undervegetasjonen i mange terrestre natursystemer på våre breddegrader, og kan ha høyt artsmangfold og utgjøre en stor del av økosystemets biomasse. Mange lavarter er godt tilpasset et liv på lysåpne, tørke- og/eller vindutsatte steder, f.eks. i uttørkingsutsatt skogsmark. Relasjonen mellom den samlete dekningen av tre-, busk- og feltsjikt på den ene siden og lav i bunnsjiktet på den andre siden er oftest klart negativ. Lav mangler nesten alltid på steder der de øvre sjiktene (tre-, busk og/eller feltsjikt) er svært tette og lite lys slipper igjennom. Mange mosearter er derimot tilpasset et liv i skygge, og skyggefulle barskoger der busk- og feltsjikt mangler, men likevel ha et tett mosedekke i bunnen. Lav har, i likhet med moser, liten toleranse for begraving i strø, og mangler på bakken i lauvskog med tett kronesjikt. Variabelen SA-LT Lavdekning brukes ofte som en enkelt observerbar erstatning for tid- og arbeidskrevende målinger av biomasse.