Variabelen angir dekningen av levende biomasse i toppsjiktet i en ferskvannsvannforekomst eller på havbunnen.
Ferskvanns- og saltvannsbunnsystemer med velutviklet vegetasjon kan inneholde flere sjikt, på tilsvarende måte som den terrestre vegetasjonens tre-, busk-, felt- og bunnsjikt. I ferskvannssystemer utgjøres et eventuelt toppsjikt ("kronesjikt") av helofytter (sumpplanter, f.eks. takrør Phragmites australis), nymfeider (flytebladplanter, f.eks. hvit nøkkerose Nymphaea alba) og elodeider (langskuddplanter, f.eks. storvassoleie Ranunculus schmalhausenii). I saltvannssystemer danner de store tareartene (fingertare Laminaria digitata, stortare Laminaria hyperborea og sukkertare Saccharina latissima) et veldefinert toppsjikt når de er bestandsdannende. Variabelen SA-ET Toppsjiktsdekning i vannvegetasjon åpner for å beskrive dekningen av dette toppsjiktet.
Inndeling
Edvardsen (2024: Boks 4.1 og Fig. 4.10) forklarer og illustrerer ferskvannsplantenes vekstformgrupper.
SA-ET Toppsjiktsdekning tilsvarer NiN 2.3-variabelen 1AG-E med samme navn.
P*
Variabelen kan brukes til å tallfeste andelen av et område med ferskvanns- eller saltvannsbunn som er dekket av arter som utgjør et toppsjikt.
Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.