Variabelen angir dekningen av levende biomasse i bunnsjiktet, det vil si moser og lav, innenfor et avgrenset område.
Bunnsjiktet omfatter den delen av artssammensetningen i et terrestrisk natursystem som består av moser og lav. Små karplanteindivider som vokser som en integrert del av mosematta, for eksempel skudd av små og krypende arter som dvergjamne Selaginella selaginoides og musøre Salix herbacea, inngår i feltsjiktet. Bunnsjiktet utgjør en vesentlig del av undervegetasjonen i mange terrestre natursystemer på våre breddegrader, og kan ha høyt artsmangfold og utgjøre en stor del av økosystemets biomasse. Dette er tilfellet både i skogsmark og, ikke minst, i myr. Relasjonen mellom den samlete dekningen av tre-, busk- og feltsjikt på den ene siden og bunnsjiktet på den andre siden er oftest negativ. Bunnsjiktet kan derfor helt mangle arter dersom de øvre sjiktene (tre-, busk og/eller feltsjikt) er svært tette og lite lys slipper igjennom. Mange mosearter er imidlertid tilpasset et liv i skygge, og skyggefulle barskoger der busk- og feltsjikt mangler, men likevel ha et tett mosedekke i bunnen. Moser og lav har imidlertid liten toleranse for begraving i strø, og lauvskog med tett kronesjikt kan derfor har en fullstendig strødekt bunn uten moser. Moser begrenses da til oppstikkende steiner, røtter og trestammer. Bunnsjiktsdekningen gjenspeiler biomasseproduksjonen, og variabelen SA-DT Bunnsjiktsdekning brukes derfor ofte som en enkelt observerbar erstatning for tid- og arbeidskrevende målinger av biomasse.
Inndeling
SA-DT Bunnsjiktsdekning tilsvarer NiN 2.3-variabelen 1AG-D med samme navn.
P*
Variabelen kan brukes til å tallfeste andelen av marka som er dekket av moser og lav.