Feltsjiktet omfatter den delen av artssammensetningen i et terrestrisk natursystem som består av karplanter som ikke tilfredsstiller definisjonen av busk (eller tre), det vil si planter som er under 80 cm høye og ikke-forvedete planter som er over 80 cm (f.eks. takrør Phragmites australis som kan danne tette, 2–3 møye belter langs fersk- og saltbvannsstrender). De viktigste vekstformgruppene som inngår i feltsjiktet er urter og grasvekster (graminider), men feltsjiktet omfatter også dvergbusker (vedplanter som er under 80 cm høye, inkludert småplanter av treslag og busker, for eksempel lyng) og karkryptogamer (bregner, sneller og kråkefotplanter). Også småplanter av disse gruppene, som vokser og fysisk inngår i mosematta, for eksempel små og krypende arter som dvergjamne Selaginella selaginoides og musøre Salix herbacea, inngår i feltsjiktet. Feltsjiktet utgjør en vesentlig del av undervegetasjonen i de fleste terrestre natursystemer, men kan mangle helt dersom de øvre sjiktene (tre- og busksjikt) er svært tette og slipper lite lys slipper igjennom. Relasjonen mellom den samlete dekningen av tre- og busksjikt på den ene siden og feltsjiktet på den andre siden er oftest negativ. Feltsjiktsdekningen gjenspeiler biomasseproduksjonen, og variabelen SA-CT Feltsjiktsdekning brukes derfor ofte som en enkelt observerbar erstatning for tid- og arbeidskrevende målinger av biomasse.