SA-FS Fiskesamfunnskompleksitet er en kompleks faktorvariabel som beskriver fiskesamfunn i limniske vannmasser.
Fiskesamfunnet i en ferskvannsforekomst har sterkt strukturerende effekt på økosystemets trofiske struktur. Særlig viktige egenskaper ved fiskesamfunnet er hvor effektive fiskeartene er til å spise dyreplankton og om det finnes karpefisk. Variabelen SA-FS Fiskesamfunnskompleksitet i variabelgruppa "Naturgitte strukturerende og funksjonelle artsgrupper" tilordner ferskvannsvannmassesystemer i dynamisk likevekt til basisklasser på grunnlag av fiskesamfunnets artssammensetning. Med dynamisk likevekt menes her at fiskesamfunnet ikke er i endring etter en sterk menneskepåvirkning. Det innebærer for eksempel si at ingen fremmede fiskearter er satt ut eller at det er fioretatt omfattende vassdragsregulering eller liknende de siste 20-25 år. I fiskesamfunn med effektive planktonspisere blir krepsdyrsamfunnet dominert av små og lite synlige vannlopper Cladoceraog cyklopoide hoppekreps Cyclopoida med korte antenner. I tillegg til det planktoniske samfunnet, påvikres også dyresamfunnet i strandbeltet av fiskeartenes ulike evne til å spise bunndyr og strandlevende (benthoniske) krepsdyr. De minst effektive planktonspiserne er ørret og røye, mens de mest effektive planktonspiserne er sik, lagesild og krøkle. Disse artene karakteriserer henholdsvis et enkelt og et komplekst fiskesamfunn.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi FS-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
SA-FS Fiskesamfunnskompleksitet er delt inn i fire basisklasser for vannmasser med fiskesamfunn dominert av arter med ulik strukturerende effekt på krepsdyrsamfunnet i innsjøene samt tilstedeværelse eller fravær av karpefiskarter.
SA-FS Fiskesamfunnskompleksitet har identisk definisjon og basisklasseinndeling som variabelen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.
Det er generelt god kunnskap om effekten fiskeartene har på planktonsamfunnet i innsjøer.
-Utfyllende informasjon om fiskesamfunnenes betydning for økosystemstrukturen i vannmassesøkoystemer og grunnlaget for basisklasseinndeling av variabelen. De minst effektive planktonspiserne er ørret, røye, laks, harr, abbor og ørekyt. Det enkle fiskesamfunnet (SA-FS_A) krever at minst én av artene ørret, røye, harr eller abbor er til stede. En innsjø som bare inneholder abbor, har derfor et enkelt fiskesamfunn.
Neste basisklasse, moderat komplekse fiskesamfunn (SA-FS_B), inneholder planktonspiserne sik, lagesild og krøkle, ofte sammen med gjedde og lake. I tillegg kan en eller flere arter fra det enkle fiskesamfunnet være til stede. For å plassere en vannmasse til SA-FS_B moderat komplekst fiskesamfunn må enten sik, lagesild eller krøkle være til stede.
Basisklassene (SA-FS_CD) for komplekse fiskesamfunn forutsetter forekomst av karpefisk i tillegg til sik, lagesild eller krøkle. Mort, laue, gullbust, sørv og flire har stor evne til nedbeiting av krepsdyrsamfunn. Karpefiskene beiter primært i epilimnion (det varmere vannlaget over sprangsjiktet), mens sik, lagesild og krøkle også beiter i hypolimnion (det kalde laget under sprangsjiktet). De nevnte karpefisk-artene oppholder seg primært i strandbeltet (litoralbeltet), men vil kunne gå ut i de frie vannmassene (pelagialen) i mindre og mellomstore innsjøer, særlig i fravær av sik, lagesild eller krøkle. I store innsjøer (LM-SM Vannforekomststørrelse, basistrinn LM-SM_b, det vil si med overflateareal > 5 km2) som inneholder sik, lagesild eller krøkle, er karpefiskenes påvirkning på pelagiske krepsdyr mer begrenset enn i små og mellomstore sjøer med sprangsjikt (LM-SM_cd, areal < 5 km2). Det skilles derfor mellom to basisklasser for komplekst fiskesamfunn. I de små og mellomstore innsjøene regnes fiskesamfunnet som komplekst (SA-FS_C) dersom minst en av artene mort, laue, gullbust, sørv eller flire er til stede, sammen med andre arter. For at fiskesamfunnet skal regnes som komplekst i de store og dype innsjøene (SA-FS_D), må minst en av artene mort, laue, gullbust, sørv eller flire, og samt minst en av artene sik, lagesild eller krøkle være til stede.
SI
Variabelen er vLKM i NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer og NA-FB02 Ikke lagdelte fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer, bLKM i NA-FB03 Elvevannmassesystemer og NA-FM01 Nye innsjø-vannmassesystemer og oLKM i NA-FM03 Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer.