SA-AD Dominansutforming av tresjiktet er en enkel faktorvariabel for å beskrive relative mengdeforhold mellom fire treslagsgrupper.
Treslagssammensetningen i skogsmark har stor betydning for artssammensetningen i skogsmarksøkosystemet som helhet. Særlig sterke koblinger til treslagsgruppe finner vi for mykorrhizasopp og ulike dyre- og plantegrupper som lever på eller i levende eller død ved. SA-AD Dominansutforming av tresjiktet åpner for å beskrive hovedtrekk i relativ dominans for de fire treslagsgruppene bartrær, edellauvtrær, boreale lauvtrær, og pil og vier, innenfor et område. Med "relativ dominans" menes i denne sammenhengen kronearealsummen for hver treslagsgruppe som andel av total kronearealsumm (dvs. for alle treslag samlet). Kronearealsummen er arealet innenfor kroneperiferien til hvert enkelt tre, summert over alle trær av en gitt treslagsgruppe (eller alle trær) som er rotfestet innenfor området (se "Utfyllende opplysninger" for forklaring av begreper). Med "hovedtrekk" menes at bare treslagsgrupper med kronearealandel over 25 % tas i betraktning. De 27 klassene for denne variabelen omfatter alle mulige kombinasjoner av de fire treslagsgruppene og to mengdeintervaller, 25–50 % og over 50 % (se "Inndeling" for forklaring av hvordan klassene er definert og navnsatt).
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi AD-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
SA-AD Dominansutforming av tresjiktet er delt inn i 27 basisklasser hvorav én nullklasse for åpen mark (arealandel innenfor trærs kroneperiferi under 10 %). De 27 klassene for denne variabelen omfatter alle mulige kombinasjoner av relativ dominans (andelen av totalt kronearealsum som utgjøres av ei treslagsgruppe er større enn 50 %) og relativ med- eller samdominans (andelen av totalt kroneareal er 25–50 %) (se "utfyllende opplysninger" for definisjoner av dominansbegreper og kronearealsum). Klassene for tilfeller med dominerende treslagsgruppe er navnsatt med utgangspunkt i den dominerende treslagsgruppa. For eksempel betegnes en skog med relativ dominans av bartrær for "barskog" mens en skog med relativ dominans av pil og vier betegnes "vierskog". Dersom det ikke finnes relative meddominanter, blir klassen navnsatt etter dominanten, f.eks. SA-AD_B2 Barskog. En skog der to (eller tre) treslagsgrupper har andeler på over 25 % av total kronearealsum betegnes "blandingsskog". Dersom blandingsskogen har en relativ dominant (dvs. som utgjør > 50 % av totalt kroneareal), navnsettes blandingsskogen etter denne gruppa, f.eks. "barblandingsskog" eller "edellauv-blandingsskog", med tillegg av den med-dominerende treslagsgruppa (f.eks. SA-AD_B2L Blandingsbarskog med boreale lauvtrær). Dersom blandingsskogen mangler relativ dominant, men har to relative samdominanter, navnsettes den f.eks. SA-AD_BL Blandingsskog av bartrær og boreale lauvtrær. Dersom bare en av treslagsgruppene tilfredsstiller kravet til relativ samdominant, navnsettes blandingsskogen etter denne treslagsgruppa, men anses for "uspesifisert" (f.eks. SA-AD_B Uspesifisert barblandingsskog). Det teoretiske tilfellet der tre treslagsgrupper samdominerer er ikke inkludert som egne klasser, men må plasseres skjønnsmessig til den kategorien den er nærmest å tilhøre.
SA-AD Dominansutforming av tresjiktet har identisk definisjon og basisklassedeling som NiN 2.3-variabelen 1AR-A-0 Relativ del-artsgruppesammensetning: Relativ sammensetning av tresjiktet: Dominansutforming.
Landsskogtakseringen sammenstiller oppdatert informasjon om tresjiktsdominans i norsk skog.
Definisjon av begreper for tre- og busksjiktsdekning Arealet innenfor et tres kroneperiferi, som er synonymt med treets kroneareal, er lik arealet av en figur som avgrenses av linjer trukket mellom treets ytterste greinspisser. Kronearealet tar ikke hensyn til om trekrona er glissen, og det gjøres ikke fradrag for åpninger i trekrona innenfor treets kroneperiferi. Begrepet "dekning" benyttes alltid om arealandeler, det vil si andeler av et aktuelt områdes totalareal, f.eks. andelen av et område som ligger innenfor kroneperiferien til minst ett tre av et gitt treslag. Dekning oppgis som andel eller i prosent. Begrepet "kronedekning", som også benyttes av Landsskogtakseringen (Viken 2023), er andelen av et areal som ligger innenfor kroneperiferien til trær. Det tas ikke hensyn til om kronene overlapper, 100 % er absolutt øverste grense for kronedekning. Kronedekningen og dekningen av åpninger mellom trekronene summerer til 100 %.
Definisjoner av begreper for dominans og relativ dominans Begrepet "dominans" adresserer hvorvidt enkeltarter eller artsgrupper har en dekning (eller biomasse eller et annet mål på absolutt mengde) som tilfredsstiller en gitt inngangsverdi. Begrepet "relativ dominans" adresserer hvorvidt enkeltarter eller artsgruppers dekning (eller et annet mengdemål), uttrykt som andel av totaltallet for alle artene/artsgruppene i området, tilfredsstiller en gitt inngangsverdi. For trær (og busker) brukes kronearealsummer, det vil si summer av kronearealene (arealene innenfor trærs kroneperiferi) for trær som er rotfestet i området, som mål på relativ dominans. Kronearealsummer for enkelttreslag, treslagsgrupper og totalt for alle trær betegnes treslagskronearealsum, treslagsgruppe-kronearealsum og total kronearealsum. Kronearealsummer skiller seg fra kronedekning ved at de ikke tar hensyn til om kronene overlapper og kan derfor overskride 100 % av arealet i en tett skog. Relativ dominans er gitt som forholdstallet mellom treslag- eller treslagsgruppe-kronearealsum på den ene siden og total kronearealsum på den andre siden. Relativ dominans uttrykkes derfor på en andelsskala (eller i prosent). Klassene for SA-AD er konstruert med utgangspunkt i tre begreper for relativ dominans, definert som følger:
- relativ dominant: art eller artsgruppe med kronearealsum som over 50 % av total kronearealsum
- relativ med-dominant: art eller artsgruppe med kronearealsum som er 25–50 % av total kronearealsumm i en arealenhet med en relativ dominant
- relativ samdominant: art eller artsgruppe med kronearealsum som er 25–50 % av total kronearealsumm i en arealenhet uten en relativ dominant.
Relasjoner mellom variabler som uttrykker "relativ dekning" og "relativ dominans" NiN versjon 3 inneholder flere variabler for relativ del-artsgruppesammensetning av tresjiktet: SA-FA Naturgitt dominerende treslagsgruppe, SA-AD Dominansutforming av tresjiktet uttrykker "dominans", det vil si hvorvidt enkeltarter eller artsgrupper har en dekning (eller biomasse eller et annet mål på absolutt mengde) som tilfredsstiller en gitt inngangsverdi. Begrepet "relativ dominans" adresserer hvorvidt disse enkeltartene eller artsgruppenes mengde (her: dekning), uttrykt som andel av totaltallet for alle artene/artsgruppene i området, tilfredsstiller en gitt inngangsverdi. Dominansvariablene er enkle faktorvariabler med klasser for ulike (kombinasjoner av) dominanter. Dekningsvariablene skiller seg fra dominansvariablene ved å være enkle gradienter som åpner for å beskrive hvor stor andel en spesifikk del-artsgruppe (f.eks. bartrær) utgjør innenfor en artsgruppe (trær). Alle disse variablene bruker kronearealsummer for beregning av andeler. Variablene for relativ del-artgruppesammensetning i tresjiktet uttrykker altså kronearealsummen for ei treslagsgruppe som andel av total kronearealsum for alle trær.
SI
Variabelen kan både brukes til å beskrive dominansforholdene i tresjiktet i en naturtypepolygon og til å utfigurere egenskapsområder for variasjon i treslagsdominans. Et eksempel på bruk av variabelen til heldekkende kartlegging finnes i Halvorsen et al. (2021), der en litt modifisert versjon av den tilsvarende NiN 2-variabelen 1AR-A-0 (med samme navn) ble brukt til å kartlegge relativ dominans i tresjiktet i målestokk 1:10 000.
Halvorsen R, Wollan AK, Bryn A, Bratli H og Horvath P (2021) Naturtypekart etter NiN for området omkring Veia (Nedre Eiker og Øvre Eiker, Buskerud). Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 100: 1-120.
Viken KO (2023) Landsskogtakseringens feltinstruks – 2023. NIBIO Bok 9: 5: 1-271.