SA-AA Naturgitt dominerende treslagsgruppe er en enkel faktorvariabel som angir dominerende treslagsgruppe i en skogsmark. Variabelen adresserer en forventet dynamisk likevektstilstand.
Treslagssammensetningen i skogsmark har stor betydning for artssammensetningen i skogsmarksøkosystemet som helhet. Særlig sterke koblinger til treslagsgruppe finner vi for mykorrhizasopp og ulike dyregrupper som lever på eller i levende eller død ved. SA-AA Naturgitt dominerende treslagsgruppe åpner for å beskrive hvilken av de fire hovedgruppene av treslag – bartrær, edellauvtrær, boreale lauvtrær, og pil og vier – som er den dominerende i et område. Med "dominerende" mener vi her den gruppa som har den største kronearealsummen innenfor vurderingsområdet. Kronearealsummen er summen av kronearealene (arealene innenfor trærs kroneperiferi) for alle trær som tilhører gruppa innenfor området. Begrepet "naturgitt" som inngår i variabelnavnet innebærer at det er treslagssammensetningen i en antatt dynamisk likevektstilstand i tresjiktet som skal vurderes, ikke den aktuelle treslagsfordelingen på observasjonstidspunktet, som kan endre seg mye gjennom et suksesjonsforløp etter naturlig bestandsreduksjon eller hogst. I motsetning til de aller fleste andre variabler i NiN-systemet, er SA-AA Naturgitt dominerende treslagsgruppe ment for teoretiske vurderinger og ikke (først og fremst) for praktisk kartlegging.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi AA-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
SA-AA Naturgitt dominerende treslagsgruppe er delt inn i fire basisklasser, én for hver av treslagsgruppene bartrær, edellauvtrær, boreale lauvtrær, og pil og vier.
SA-AA Naturgitt dominerende treslagsgruppe er en ny variabel i NiN 3, men både NiN 2.3 og NiN 3 inneholder flere relaterte variabler som uttrykker ulike egenskaper ved treslagsfordelingen i skogsmark.
Definisjon av treslagsgruppene Treslagsgruppa "boreale lauvtrær" omfatter gråor Alnus incana, bjørk Betula pendula, osp Populus tremula, hegg Prunus padus, selje Salix caprea og rogn Sorbus aucuparia. Treslagsgruppa "edellauvtrær" omfatter følgende treslag: spisslønn Acer platanoides, svartor Alnus glutinosa, hengebjørk Betula pendula, hassel Corylus avellana, bøk Fagus sylvatica, ask Fraxinus excelsior, eik Quercus spp., lind Tilia cordata og alm Ulmus glabra.
Definisjon av begreper for tre- og busksjiktsdekning Arealet innenfor et tres kroneperiferi, som er synonymt med treets kroneareal, er lik arealet av en figur som avgrenses av linjer trukket mellom treets ytterste greinspisser. Kronearealet tar ikke hensyn til om trekrona er glissen, og det gjøres ikke fradrag for åpninger i trekrona innenfor treets kroneperiferi. Begrepet "dekning" benyttes alltid om arealandeler, det vil si andeler av et aktuelt områdes totalareal, f.eks. andelen av et område som ligger innenfor kroneperiferien til minst ett tre av et gitt treslag. Dekning oppgis som andel eller i prosent. Begrepet "kronedekning", som også benyttes av Landsskogtakseringen (Viken 2023), er andelen av et areal som ligger innenfor kroneperiferien til trær. Det tas ikke hensyn til om kronene overlapper, 100 % er absolutt øverste grense for kronedekning. Kronedekningen og dekningen av åpninger mellom trekronene summerer til 100 %.
Relasjoner mellom variabler som uttrykker "relativ dekning" og "relativ dominans" NiN versjon 3 inneholder flere variabler for relativ del-artsgruppesammensetning av tresjiktet: SA-FA Naturgitt dominerende treslagsgruppe, SA-AD Dominansutforming av tresjiktet uttrykker "dominans", det vil si hvorvidt enkeltarter eller artsgrupper har en dekning (eller biomasse eller et annet mål på absolutt mengde) som tilfredsstiller en gitt inngangsverdi. Begrepet "relativ dominans" adresserer hvorvidt disse enkeltartene eller artsgruppenes mengde (her: dekning), uttrykt som andel av totaltallet for alle artene/artsgruppene i området, tilfredsstiller en gitt inngangsverdi. Dominansvariablene er enkle faktorvariabler med klasser for ulike (kombinasjoner av) dominanter. Dekningsvariablene skiller seg fra dominansvariablene ved å være enkle gradienter som åpner for å beskrive hvor stor andel en spesifikk del-artsgruppe (f.eks. bartrær) utgjør innenfor en artsgruppe (trær). Alle disse variablene bruker kronearealsummer for beregning av andeler. Variablene for relativ del-artgruppesammensetning i tresjiktet uttrykker altså kronearealsummen for ei treslagsgruppe som andel av total kronearealsum for alle trær.
SI
Variabelen kan brukes til å skille mellom ulike utforminger av skogsmarksøkosystemer på grunnlag av naturgitt dominerende treslagsgruppe, for eksempel i sammenhenger der fokus er på hele skogøkosystemet og ikke bare markkomponenten. Variabelen blir brukt til å definere primære vurderingsenheter innenfor skogsmarkshovedtypene i Rødliste for naturtyper 2025.