Relativ andel av enkelttreslag

RA-AE-S

Relativ del-artsgruppesammensetning

Variabelen er en enkel gradient som gir uttrykk for et enkelt treslags andel av tresjiktet i et tresatt område.

Treslagssammensetningen i skogsmark har stor betydning for artssammensetningen i skogsmarksøkosystemet som helhet. Mange mykorrhizasopp har sterk tilknytning til spesifikke treslag, og også dyr og planter som lever på eller i levende eller død ved kan ha sterke preferanser for enkelttreslag. RA-AE-S åpner for å beskrive enkelttreslagenes andel av tresjiktet, uttrykt som "relativ dekning". Med "relativ dekning" menes i denne sammenhengen kronearealsummen for trær av det aktuelle treslaget som andel av total kronearealsum (dvs. for alle trær samlet). Kronearealsummen er arealet innenfor kroneperiferien til hvert enkelt tre, summert over alle trær av et gitt treslag (eller alle trær) som er rotfestet innenfor området (se "Utfyllende opplysninger" for forklaring av begreper). Variabelen tar ikke hensyn til om tresjiktet er tett eller glissent, men den gir ikke mening dersom området ikke er tresatt, det vil si at den totale kronearealsummen er mindre enn 10 %.

Inndeling

0
0 0
1
1 0–2,5
2
2 2,5–5
3
3 5–10
4
4 10–25
5
5 25–50
6
6 50–75
7
7 75–90
8
8 90–100
0
0 0
1
1 0–3,125
2
2 3.125–6,25
3
3 6,25–12,5
4
4 12,5–25
5
5 25–50
6
6 50–75
7
7 75–90
8
8 90–100
0
0 0
1
1 0-3,125
2
2 3,125-6,25
3
3 6,25-12,5
4
4 12,5-25
5
5 25-50
6
6 50-75
7
7 75-100
0
0 0
1
1 0-6,25
2
2 6,25-12,5
3
3 12,5-25
4
4 25-50
5
5 50-75
6
6 75-100
0
0 0
1
1 0–3,125
2
2 3,125–12,5
3
3 12,5–37,5
4
4 37,5–80
5
5 80–100
0
0 0
1
1 0-12,5
2
2 12,5-25
3
3 25-50
4
4 50-75
5
5 75-100
0
0 0
1
1 0-6,25
2
2 6,25-12,5
3
3 12,5-25
4
4 25-50
5
5 50-100
0
0 0
1
1 0-12,5
2
2 12,5-25
3
3 25-50
4
4 50-100
0
0 0
1
1 0-25
2
2 25-50
3
3 50-100

RA-AE-S tilsvarer den såkalte "flerdimensjonale" variabelen 1AR-A-XXXXyyyy (der XXXXyyyy er en artsnavnkode) i NiN 2.3.

Definisjonen av tre I NIN versjon 3 defineres et tre som en vedplante med flerårig hovedstamme som er mer enn 5 meter høy eller et lavt tre, det vil si et individ av en vedplante som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er mer enn 2 m, men mindre enn 5 m høyt. Lave trær inngår altså i definisjonen av et tre og skal telles med i totalantallet trær i et område. For trær med kløft, det vil si stamme som er delt under brysthøydepunktet (1,3 m over normalt stubbeavskjær, det vil si det punktet på stammen der det ville vært naturlig å hogge treet), telles hver stamme ovenfor kløfta som tilfredsstiller høydekravet.
Definisjon av begreper for relative andeler av tre- og busksjikt Arealet innenfor et tres kroneperiferi, som er synonymt med treets kroneareal, er lik arealet av en figur som avgrenses av linjer trukket mellom treets ytterste greinspisser. Kronearealet tar ikke hensyn til om trekrona er glissen, og det gjøres ikke fradrag for åpninger i trekrona innenfor treets kroneperiferi. Fordi trekronene ofte overlapper, overskrider den totale kronearealsummen (summen av alle trærs kronearealer) områdets areal dersom skogen er nokså tett eller tettere. Variabelen RA-AE-S er uttrykker kronearealsummen for alle trær av et gitt treslag som andel av den totale kronearealsummen (der alle trær blir inkludert).

P*

Variabelen kan både brukes til å beskrive dominansforholdene i tresjiktet i en naturtypepolygon på et gitt tidspunkt og til å utfigurere egenskapsområder for variasjon i relativ mengde av et enkelt treslag. Den forutsetter spesifisering av art ("S" i koden). Inntil videre anbefales bruk av en åttebokstavers kode der de fire første, store, bokstavene (XXXX) angir latinsk slektsnavn og de fire siste, små bokstavene (yyyy) angir artsnavn. For eksempel vil variabelen, spesifisert for gran Picea abies, ha kortkoden RA-AE-PICEabie. Dersom det er mulig uten å ende i tvetydighet, kan artskoden forenkles til XXyy. Ved kollektiv angivelse til slekt benyttes XXXX eller XX. Tilfeller der koden ikke er entydig innenfor den aktuelle organismegruppa løses ved ad hoc endringer av minst en av de like artskodene. En alternativ måte å sørge for entydige koder, er å bruke artsnummeret i Artsdatabankens oversikt over aksepterte taxa. For eksempel har gran artskoden 103807. Ulempen med denne løsningen er at nummerkodene ikke gir intuitive assosiasjoner til hvilken art det er tale om.
Variabelen brukes med en P-måleskala, det vil si angivelse av den relative andelen av tresjiktet som utgjøres av et enkelt treslag.