Mark- og bunnlevende art

RA-MB-S tilsvarer den såkalte "flerdimensjonale" variabelen 1AE-MB-XXXXyyyy (der XXXXyyyy er en artsnavnkode) i NiN 2.3. Ulike valg av måleskalaer gir paralleller til de tre spesifiserte enkeltvariablene i NiN 2.3, henholdsvis 1AE-MB-XXXXyyyy-0 for måleskala B, 1AE-MB-XXXXyyyy-D for måleskala P6a og 1AE-MB-XXXXyyyy-S for måleskala P6c.

Standardisert registreringsmetodikk i NIN 2 NiN 2 inneholder en standardisert metodikk for å registrere artsmengder i naturtypefigurer (Halvorsen et al. 2019: kapittel B4f; modifisiert slik at koder etc. er tilpasset NiN 3): "Artsmengde for en enkelt art i en arealenhet ... består av to enkeltvariabler, smårutefrekvens (‘andelen av småruter som en observasjonsenhet er delt inn i, hvor en art forekommer’) og dekning (‘vertikalprojeksjonen av levende biomasse, uttrykt som andel av arealet av en observasjonsenhet’). Smårutefrekvens i arealenheter med flateinnhold > 250 m2 (minstearealet for utfigurering av arealenheter ved kartlegging etter NiN 2 i målestokk 1:5 000) angis som ett tall på 6-trinnsskalaen P6c (med trinn fra 0 til 5), som uttrykker andelen tenkte småruter á 4 m2 (2 × 2 m) som inneholder arten. Når arealenheten er mindre enn 4*32 = 128 m2 [32 skyldes at nedre trinngrense på P6c-skalaen er 1/32] angis smårutefrekvensen i 25 like store, tenkte småruter (størrelsen på smårutene er da avhengig av arealenhetens flateinnhold). Dersom småruteantallet er mindre enn 32, benyttes verdien 1 på skalaen for arter hvis totale forekomst i arealenheten begrenser seg til et sammenhengende, konvekst område < 1/32 av arealenhetens totale areal. ... Dekning angis på måleskalaen P6a. Grunnen til at ikke standardskalaene for andelsvariabler (se Halvorsen et al. 2023: Tabell 16) blir benyttet til å angi smårutefrekvens (og konstans i generaliserte artslistedatasett), er at artenes frekvenser i homogene bestander typisk har en bimodal (totoppet) fordelingskurve (Raunkiær 1918, Dahl 1957, Hanski 1982) som bedre gjenspeiles i den grupperingen av artene som frekvens/konstans-skalaen legger opp til."
Mengdeangivelsae i generaliserte artslistedatasett i NiN Måleskalaen P6c for smårutefrekvens benyttes også for å angi konstans i generaliserte artslistedatasett (Halvorsen 2015). For slik bruk er skalaen utvidet med et trinn 6 for arter som i tillegg til å forekomme i > 80 % av alle ruter á 100 m2 også er dominanter.
Relasjon til standard måleskalaer i skandinavisk vegetasjonsøkologi En sterk tradisjon i norsk og svensk vegetasjonsforskning, etablert i begynnelsen av 1900-tallet, har vært å bruke den seksdelte "Hult-Sernander-Du Rietz' skala" (Du Rietz 1921) for å angi artsmengde. Denne skalaen blir ofte referert til som HSD-skalaen. Denne måleskalaen, som svarer eksakt til måleskalaen P6a i NiN 3, er blant annet benyttet i Nordhagens klassiske vegetasjonsmonografi fra Sikkilsdalen (Nordhagen 1943). Der påpeker han at det øverste trinnet, som omfatter spennet fra 50 til 100 % dekning, er svært vidt og burde vært delt videre opp. Varianten av HSD-skalaen der det øverste trinnet er delt i to (P7), er mye benyttet etter 1960. Denne skalaen ble først brukt av Hanson (1953) og er i Sverige bl.a. brukt av av Steen (1957) og Fransson (1972).

D0, P6a, P6c, B

Variabelen forutsetter spesifisering av art ("S" i koden). Inntil videre anbefales bruk av en åttebokstavers kode der de fire første, store, bokstavene (XXXX) angir latinsk slektsnavn og de fire siste, små bokstavene (yyyy) angir artsnavn. For eksempel vil variabelen, spesifisert for blåveis Hepatica nobilis, ha kortkoden RA-MB-HEPAnobi. Dersom det er mulig uten å ende i tvetydighet, kan artskoden forenkles til XXyy. Ved kollektiv angivelse til slekt, for eksempel eikeslekta Quercus spp., benyttes XXXX eller XX. Tilfeller der koden ikke er entydig innenfor den aktuelle organismegruppa løses ved ad hoc endringer av minst en av de like artskodene. En alternativ måte å sørge for entydige koder, er å bruke artsnummeret i Artsdatabankens oversikt over aksepterte taxa. For eksempel har blåveis artskoden 103127. Ulempen med denne løsningen er at nummerkodene ikke gir intuitive assosiasjoner til hvilken art det er tale om.
Variabelen kan brukes med ulike måleskalaer, f.eks.:
- B (binær): forekomst/fravær i et område
- P6a: dekning (vertikalprojeksjonen av levende biomasse, uttrykt som andel på en trinndelt skala, se Wilson 2011)
- P6c: smårutefrekvens (andel av et antall undersøkte småruter som området er delt inn i, som inneholder arten)
- D0: smårutefrekvens, uttrykt som antall småruter arten er observert i