Variabelen angir hvilken husdyrart som beiter i et område.
De ulike husdyrartene har ulike beitepreferanser og påvirker dermed vegetasjonen på ulike måter. Variabelen RA-BD-S åpner for å beskrive hvilke(t) husdyrslag som beiter i et område.
Inndeling
RA-BD-S Menneskebetingete beitedyr tilsvarer NiN 2.3-variabelen 7JB-BD-XXyy Jord-bruk: Beitedyr.
B
Variabelen forutsetter spesifisering av art ("S" i koden). Den generelle regelen for å angi art i variabelkoder, er ved bruk av en åttebokstavers kode der de fire første, store, bokstavene (XXXX) angir latinsk slektsnavn og de fire siste, små bokstavene (yyyy) angir artsnavn. For eksempel vil variabelen, spesifisert for sau Ovis aries, ha kortkoden RA-BV-OVISarie. Alternativt kan artskoden forenkles til XXyy. En alternativ måte å sørge for entydige koder, er å bruke artsnummeret i Artsdatabankens oversikt over aksepterte taxa. For eksempel har sau artskoden 48132. Ulempen med denne løsningen er at nummerkodene ikke gir intuitive assosiasjoner til hvilken art det er tale om. Fordi antallet husdyrarter er svært begrenset, er også koding via latinske navn tungvint og fremmedgjørende.
Variabelen brukes med en P-måleskala, det vil si angivelse av den relative andelen av busksjiktet som utgjøres av et enkelt treslag.Sm et fjerde alternativ kan kodingen av den tilsvarende NiN 2.3-variabelen 7JB-BD benyttes. Der tilføyes en tobokstavkode som inneholder de to første bokstavene i dyreslagets norske navn eller betegnelse (AL – alpakka, AN – and, FJ – fjørfe, GE – geit, GJ – gjess, GR – gris, HE – hest, HJ –hjort, LA – lama, RE – rein, SA – sau, ST – storfe) som er entydig for husdyrslag som er vanlige i Norge.