Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Lokal miljøvariabel chevron_right Vannsprutintensitet

Vannsprutintensitet

LM-VS

Artsforekomst/-mengde

LM-VS Vannsprutintensitet er en kompleks miljøgradient som uttrykker variasjon i graden av påvirkning fra vannsprut fra fosser og fossestryk. Vannspruten, som består av en blanding av store og små partikler, oppstår når vann i stor bevegelse treffer et fast underlag. Store dråper faller raskt til bakken som fosseregn mens gradvis mindre vannpartikler transporteres lengre vekk fra fossen og faller som fosseyr og fossestøv eller danner fosserøyk som bidrar til å opprettholde høy luftfuktighet.

Vanligvis skilles elvebunnen og fastmarka langs ei elv av et smalt flombelte med LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet og LM-TV Tørrleggingvarighet som viktigste miljøvariabler. Men når mye vann med stor bevegelsesenergi treffer et fast underlag skjer to ting på én gang: vannet spruter og bidrar til en kraftig vind (fossevind). I stedet for et smalt flombelte, finnes det på slike steder et større eller mindre område preget av vannsprut og der vannsprutintensiteten (LM-VS Vannsprutintensitet, basistrinn fra LM-VS_y ferskvannssystem til LM-VS_a fosserøykpreg) avtar med økende avstand fra fossen. Styrken på vannsprutintensiteten nærmest fossen, og dermed hvor høyt basistrinn langs LM-VS Vannsprutintensitet som vil være realisert på et gitt sted, bestemmes av energien i vannet. Vannenergien er i sin tur bestemt av fossens fallhøyde og vannføringen i elva, og påvirkes også av lokale topografiske forhold. Vannsprut fra fosser i relativt trange daler vil kunne transporteres mange hundre meter nedstrøms fossen, inn i sidedaler etc., når de lokale forholdene ligger til rette for det. Jo nærmere fossen og jo større vannsprutintensitet, desto høyere og mer stabil er luftfuktigheten. Så lenge elva og fossen ikke fryser til, vil temperaturen på steder med sterk vannsprutintensitet variere fra kjølig om sommeren til mild om vinteren. Med økende avstand fra fossen øker temperaturvariasjonen og luftfuktigheten, inntil det ikke lenger er mulig å observere preg av fosserøyk.

Inndeling

Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi VS-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel

LM-VS Vannsprutintensitet deles i sju basistrinn.

I NiN 2.3 deles LM-VS Vannsprutintensitet i seks basistrinn i stedet for sju basistrinn som i NiN 3.0. Det er basistrinnet VS·b fossestøvpreg i NiN 2.3 som i NiN 3 er splittet i to basistrinn, LM-VS_b fossestøvpreg og LM-VS_c fossetåkepreg.

Variabelen er dLKM for NA-TD04 Fosse-eng og trinnet LM-VS_a fosserøykpreg definerer utforminger (som oLKM) i flere hovedtyper, blant andre NA-TB01 Fastmarksskogsmark og NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside.

Bratli H, Halvorsen R, Høitomt T, Ihlen PG & Brynjulvsrud JG. (2021). Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 99: 1-142.