Vindutsatthet

LM-VI

Artsforekomst/-mengde

LM-VI Vindutsatthet er en kompleks miljøgradient som uttrykker variasjon i den destabiliserende forstyrrelseseffekten av sterk vind i åpne (dvs. ikke tresatte) natursystemer.

LM-VI Vindutsatthet uttrykker variasjon i intensiteten av forstyrrelse som er betinget av sterk vind. Sterk vindpåvirkning kan ha en lokal forstyrrelseseffekt som ved svært sterk påvirkningsintensitet medfører begynnende artsuttynning og som ender i disruptiv forstyrrelse. Vind kan bidra til at sand, snø og is forårsaker direkte mekanisk skade på vegetasjonen og forårsake frysetørring om vinteren. Sterk vind kan også forårsake mekanisk slitasje på marka, for eksempel disrupsjon ved at hele torver med vegetasjon rives opp av vinden eller ved blottlgging av deflasjonsflekker, det vil si vegetasjonsfrie flekker der organiske jordlag er erodert vekk. Deflasjonsflekker finnes på ekstremt vindutsatte rabber i fjellet, i sanddynemark (eroderte dyner) og kan også finnes på andre, særlig utsatte steder langs kysten og i fjellet, f.eks. på gamle, grusdominerter strandvoller.

Inndeling

Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi VI-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel

Særlig vindutsatte steder, og dermed høye basistrinn langs LM-VI Vindutsatthet, finner vi på åpne, eksponerte steder – først og fremst i høyfjellet og langs kysten.

LM-VI Vindutsatthet deles i tre basistrinn i tillegg til nulltrinn og endetrinn.

LM-VI Vindutsatthet har identisk definisjon og basistrinndeling som variablen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.

- Relasjon mellom LM-SS Sandstabilisering og LM-VI Vindutsatthet Vindpåvrkning er en viktig økologisk (og landformdannende) prosess og en forutsetning for dynamikken i sanddynemark og andre natursystemer der naken sand etter hvert stabiliseres. LM-SS Sandstabilisering og LM-VI Vindutsatthet beskriver imidlertid motsatte prosesser. Mens LM-VI beskriver økende forstyrrelsesintensitet som følge av økende vindstyrke, beskriver LM-SS Sandstabilisering hvordan avtakende vindutsatthet med økende avstand fra kystlinja resulterer i en primær suksesjon som er assosiert med omfattende samvariasjon mellom en rekke enkeltvariabler. Det taler mot å å beskrive den økende vindutsattheten langs en gradient fra indre til ytre, mer eksponerte deler av NA-TE01 Sanddynemark som variasjon langs LM-VI Vindutsatthet. Skillet mellom to LKM-er åpner dessuten for å kunne beskrive deflasjon av etablert vegetasjon i NA-TE01 Sanddynemark ved bruk av LM-VI Vindutsatthet.

Variabelen er dLKM i to hovedtyper, NA-TC07 Fugletopp og NA-TD06 Rabbe. Den er bLKM i fire hovedtyper, foruten NA-TD06 Rabbe også NA-TA01 Nakent berg, NA-TE01 Sanddynemark og NA-VC01 Åpen nedbørsmyr.