Vindutsatthet

LM-VI

Artsforekomst/-mengde

LM-VI Vindutsatthet er en kompleks miljøgradient som uttrykker variasjon i den destabiliserende forstyrrelseseffekten av sterk vind i åpne (dvs. ikke tresatte) natursystemer.

LM-VI Vindutsatthet uttrykker variasjon i intensiteten av forstyrrelse som er betinget av sterk vind. Sterk vindpåvirkning kan ha en lokal forstyrrelseseffekt som ved svært sterk påvirkningsintensitet medfører begynnende artsuttynning og som ender i disruptiv forstyrrelse. Vind kan bidra til at sand, snø og is forårsaker direkte mekanisk skade på vegetasjonen og forårsake frysetørring om vinteren. Sterk vind kan også forårsake mekanisk slitasje på marka, for eksempel disrupsjon ved at hele torver med vegetasjon rives opp av vinden eller ved blottlgging av deflasjonsflekker, det vil si vegetasjonsfrie flekker der organiske jordlag er erodert vekk. Deflasjonsflekker finnes på ekstremt vindutsatte rabber i fjellet, i sanddynemark (eroderte dyner) og kan også finnes på andre, særlig utsatte steder langs kysten og i fjellet, f.eks. på gamle, grusdominerter strandvoller.

Inndeling

Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi VI-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel

LM-VI Vindutsatthet deles i tre basistrinn i tillegg til nulltrinn og endetrinn.

Særlig vindutsatte steder, og dermed høye basistrinn langs LM-VI Vindutsatthet, finner vi på åpne, eksponerte steder – først og fremst i høyfjellet og langs kysten.

Variabelen er dLKM i to hovedtyper, NA-TC07 Fugletopp og NA-TD06 Rabbe. Den er bLKM i fire hovedtyper, foruten NA-TD06 Rabbe også NA-TA01 Nakent berg, NA-TE01 Sanddynemark og NA-VC01 Åpen nedbørsmyr.

LM-VI Vindutsatthet har identisk definisjon og basistrinndeling som variablen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.

0