LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon beskriver det økende miljøstresset som følger av langvarig snødekke og kort vekstsesong.
Miljøgradienten uttrykker variasjon i vekstsesongens lengde som følge av av variasjon i hvor lenge utover sommeren marka er snødekt. Mark der kort vekstsesong er en viktig produksjonsbegrensende faktor for mange arter, betegnes snøleier. LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon er derfor et klassisk eksempel på en LKM som uttrykker miljøstress (miljøvariasjon som begrenser artenes produksjon). Tida artene har til disposisjon for å gjennomføre livssyklus er en av variablene som har størst betydning for hvordan artene fordeler seg i fjellet. Varigheten av snødekke på marka påvirkes både av regionale og lokale topografiske forhold. Lokale forhold er viktigst. Den sentrale mekanismen bak variasjon i snødekkevarighet er sterke vinders omfordeling av snøen i terreng med stor topografisk variasjon på fin skala. Der kan variasjon langs LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon finne sted på romlige skalaer ned til under 10 m. Fordi framherskende vindretning i våre fjell om vinteren varierer lite fra år til år – nordavind dominerrer stort sett – fordeler snøen seg mer eller mindre på samme måte hvert år sjøl om snømengdene kan variere. At snøfordelingen i stor grad er forutsigbar og repeterende er en viktig forutsetning for at vegetasjonen skal gjenspeile variasjonen i snødekkevarighet.Snødekkevarigheten varierer også på regional skala. Vekstsesonglengden avtar mot nord og mot høyden. Dette kommer til uttrykk som variasjon langs den regionale gradienten RM-SO Bioklimatiske soner. Det er også en tendens til at snødekkets mengde og varighet øker med økende høyde over havet inntil sterk vindvirkning, bratt terreng og overvekt av konvekse terrengformer eventuelt gjør snødekket ustabilt over store områder. Det er derfor en tendens til at arealandelen som utgjøres av snøleier, og betydningen av LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon for artenes fordeling, øker fra RM-SO_d nordboreal sone via RM-SO_e lavalpin sone til RM-SO_f mellomalpin sone. Likeledes øker snøleiearealet mot fra kontinentale til oseaniske (mer snørike) bioklimatiske seksjoner (BS).
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi SV-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon deles i sju basistrinn i tillegg til nulltrinn og disruptivt endetrinn.Viktige grenseverdier langs LKM-en er grensa mellom LM-SV_0 uten snødekkebetinget vekstsesongreduksjon og LM-SV_a tidlig moderat snøleie, som på kalkfattig mark ofte framstår som en markert fysiognomisk nedre grense for blåbær Vaccinium myrtillus mot mer langvarig snødekt mark (snøleiene). På kalkrik mark mangler reinrose Dryas oxctopetala og kantlyng Cassiope tetragona. Neste viktige fysiognomiske grense går mellom LM-SV_d svært seint snøleie og LM-SV_e ekstremt snøleie, og finner sted når karplanter gir tapt for kort vekstsesong. Grensa mellom LM-SV_f svært ekstremt snøleie og LM-SV_g vegetasjonsfritt snøleie finner sted der mose- oig lavdominert vegetasjon må gi tapt for ustabil LM-JF_b flytjord som ikke smelter fram hvert år.
Over og nord for skoggrensa utgjør mark med langvarig snødekke og preg av kort vekstsesong en økende andel av arealet når høyden over havet øker og klimaet blir mer oseanisk (se tilsvarende avsnitt i omtalen av NA-TC08 Snøleie for ytterligere informasjon).
LM-SV Snødekkebetringet vekstsesongreduksjon har samme definisjon og basistrinndeling som variablen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.
Kunnskapen om artenes fordeling langs denne gradienten er meget god som følge av at den har vært gjenstand for mange studier (se utfyllende opplysninger). Det finnes fortsatt kunnskapshull, for eksempel om sammenhengen mellom snødekkevarighet og omfanget av jordflyt, og om detaljer i den regionale variasjonen i artssammensetning langs gradienten.
Odland A (2005) Oligotrophic and mesotrophic vegetation in southern Scandinavian mountains. Gradients in species and community distibution extracted by numerical analyses of earlier published vegetation descriptions. Phytocoenologia 35: 985-1018.Odland A og Munkejord HK (2008a) Plants as indicators of snow layer duration in southern Norwegian mountains. Ecological Indicators 8: 57-68.Odland A og Munkejord HK (2008) The importance of date of snowmelt for the separation of different oligotrophic and mesotrophic mountain vegetation types in Southern Norway. Phytocoenologia 38: 3-21.Resvoll TR (1917) Om planter som passer til kort og kold sommer. Archiv for Mathematik og Naturvidenskab 35: 6: 1-224.Vestergren T (1902) Om den olikformiga snöbetäckningens inflytande på vegetationen i Sarekfjällen. Botaniska Notiser 55: 241-268.