LM-SS Sandstabilisering er en kompleks miljøgradient som gir uttrykk for samvariasjonen mellom en rekke enkeltmiljøvariabler langs primærsuksesjonsgradienten fra naken sand gjennom ulike stabiliseringsstadier til stabilisert sanddominert mark.
Den typiske naturen som er preget av LM-SS Sandstabilisering, er havstrender der sterk pålandsvind fører store mengder sanddominerte sedimenter opp på stranda og transporterer sanda videre innover land. Da utvikles en særpreget natur, NA-TE01 Sanddynemark, som er betinget av LM-SS Sandstabilisering.LM-SS Sandstabilisering er en kompleks miljøvariabel som gir uttrykk for den økende stabiliseringen av sanda med økende avstand fra strandlinja. I NiN er den karakterisert som en destabiliserende forstyrrelsesgradient fordi de laveste basistrinnene kjennetegnes av nakent sandsubstrat med mer eller mindre disruptiv vindpåvirkning. LM-SS Sandstabilisering er imidlertid først og fremst en langsom primær suksesjonsgradient som uttrykker graden av vegetasjonsetablering fra nakent mineralsubstrat til etablert vegetasjon på sandig jord, betinget av landheving, avtakende vindpåvirkning og økende avstand fra kystlinja. Med økende avstand fra stranda og lengre tid siden suksesjonen startet, endrer en rekke viktige miljøegenskaper seg mer eller mindre parallelt. Sandtilførselen avtar, vinden og dermed vindforstyrrelsen avtar oftest, sanda stabiliseres og en gradvis jordsmonnsutvikling finner sted. Akkumulering av humus bedrer jordas evne til å holde på jordfuktigheten, men fører samtidig til utvasking av næringsstoffer og forsuring. Artstettheten øker et langt stykke ut i denne primære suksesjonen før den flater ut og iblant kan synke når systemet ikke lenger tilføres frisk sand og vegetasjonen er stabil.Variasjonen langs LM-SS Sandstabilisering kommer til uttrykk som mer eller mindre distinkte soner fra strandlinja gjennom åpen sanddynemark til bakenforliggende skogsmark. Sonasjon og suksesjon følger hverandre derfor i stor grad langs denne komplekse miljøvariabelen. Endringen i artssammensetning er stor, og nødvendiggjør mange basistrinn. De tidlige suksesjonstrinnene består av vegetasjonsfrie sandflater og enkelt- eller få-artssamfunn.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi SS-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
LM-SS Sandstabilisering deles i hele 13 basistrinn hvorav et nulltrinn og et endetrinn (LM-RU_y).
LM-SS Sandstabilisering er først og fremst relevant for å beskrive variasjonen fra kystlinja innover sanddominerte, relativt eksponerte, kystnære områder, men den er også relevant for enkelte sanddominerte innlandsområder der naturlige erosjonsprosesser innebærer at naken sand eksponeres og legges åpen for primær suksesjon. Den desidert viktigste blant disse prosessene er større elvers undergravende erosjon gjennom sanddominerte løsmasseavsetninger.
Variabelen er dLKM og vLKM i NA-TE01 Sanddynemark, der den gir grunnlag for fem hovedtypetilpassete trinn. Den er dLKM og bLKM i NA-TF01 Sand- og dyneskogsmark og oLKM i NA-TA02 Åpen grunnlendt mark der den kan benyttes til karakterisering av "sandfokkberg" (se beskrivelsen av hovedtypen).
LM-SS Sandstabilisering har samme definisjon og basistrinndeling som variablen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.
0