LM-SM Vannforekomststørrelse er en kompleks miljøgradient som beskriver den regulerende forstyrrelseseffekten av redusert størrelse i stillestående vannsystemer, fra store havmasser til små pytter som tidvis tørker ut.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi SM-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
Totalt er det 701 251 innsjøer over 500 m2 (SM_g-b) på fastlands Norge. Atten sjøer er større enn 50 km2, og 360 er større enn 5 km2. (SM_b). Av de over 450 000 innsjøene som er store nok til å vises på kart i målestokk 1: 50 000, ligger ca. 40 % i Finnmark, som er det fylket i Norge med størst areal som er dekket av ferskvann. Eksakt antall og arealdekning av innsjøer på Svalbard er ikke kjent. Rask nedsmelting av isbreer fører dessuten til at innsjøer kommer og går i et større tempo der enn på fastlandet.
Mjøsa er Norges største innsjø, med en vannflate på 368 km2. Dypeste innsjø i Norge er Hornindalsvatnet i Nordfjord som, med største målte dybde 514 m, er Europas dypeste innsjø. Juvvatnet i Jotunheimen (1 836 moh.) regnes som den høyest beliggende innsjøen i Norge med fisk. Den høyest beliggende vannforekomsten på offisielle kart ser ut til å være et ca. 2,5 daa stort fjellvann i Løyfte, mellom Galdhø og Vesle Galdhøpiggen, 2 187 moh.
Miljøvariabelen LM-SM Vannforekomststørrelse omfatter ni basistrinn pluss nulltrinn (LM-SM_0 hav) og overgangstrinn (LM-SM_z temporær vannforekomst). Overgangstrinnet markerer overgangen til terrestriske systemer der LM-TF Tørrleggingsfare og LM-TV Tørrleggingsvarighet tar over når variasjonen videre mot landsystemer skal beskrives i større detalj. Som praktisk kriterium for å skille basistrinnene langs LM-SM er vannforekomstens overflateareal benyttet.
LM-SM Vannforkomststørrelse har samme basistrinndeling som variabelen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3, men dybde inngår ikke lengre i basistrinndefinisjonene.
Det er behov for sammenstilling av ulike artsgruppers respons på størrelsesvariasjon, både i innsjøer, i litoralbasseng og i større saltvannsbasseng (fjorder, poller), med sikte på revisjon av den foreslåtte trinndelingen.
-Utfyllende kommentarer til basistrinninndelingen Ved inndelingen i basistrinn er det lagt til grunn at gradienten ender i et artsuttynningsintervall. Artsuttynningsintervallet starter ved basistrinn LM-SM_d liten sjø og ender i overgangstrinnet LM-SM_z temporære vannforekomster. I endetrinnet er det disruptive miljøstresset i form av tørrleggingsfare så stort at vannlevende arter som for eksempel vannplanter og vannlevende snegler ikke greier seg over tid. Selv om kunnskapen om artenes fordeling langs gradienten i størrelsesrelatert miljøstabilitet er mangelfull, er det åpenbart at artssammensetningen varierer over et større spekter enn langs en ren artsuttynningsgradient vannforekomststørrelsen går fra Norges største innsjø Mjøsa til en liten dam.
SO
LM-SM Vannforkomststørrelse er bLKM i NA-FA02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer og oLKM i 'søstertypen' NA-FB02 Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer (med fisk).