LM-SM Vannforekomststørrelse er en kompleks miljøgradient som beskriver den regulerende forstyrrelseseffekten av redusert størrelse i stillestående vannsystemer, fra store havmasser til små pytter som tidvis tørker ut.
Den komplekse miljøvariabelen LM-SM Vannforekomststørrelse er et samlet uttrykk for variasjonen i overflateareal og dybde i en forekomst av stillestående vann (både saltvann og ferskvann). I avgrensede vannforekomster er størrelse, både i flate og dybde, sterkt relatert til miljøstabilitet. Størrelsen på en innsjø bestemmer langt på veg variasjonen i temperatur, og dermed faren for overoppheting og bunnfrysing, eller andre ekstremtilstander som hypersalinitet og oksygenmangel. Noen artsgrupper, som for eksempel fisk, forsvinner gradvis når innsjøene blir mindre. Det går et viktig skille mellom innsjøer der vannmassene omrøres på grunn av temperaturendringer ved vår- og høstsirkulasjon (mono- eller dimiktiske vannmasser) og vannforekomster som er så grunne at de mangler temperatursjiktning slik at vannmassene omrøres store deler av den isfrie perioden (polymiktiske vannmasser). Denne forskjellen kommer til uttrykk i en egen lokal kompleks miljøvariabel, miljøfaktoren LM-HY Hydroynamisk regime, mens LM-SM uttrykker den kontinuerlige variasjonen i mange miljøegenskaper fra store innsjøer til temporære pytter.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi SM-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
Miljøvariabelen LM-SM Vannforekomststørrelse omfatter ni basistrinn pluss nulltrinn (LM-SM_0 hav) og overgangstrinn (LM-SM_z temporær vannforekomst). Overgangstrinnet markerer overgangen til terrestriske systemer der LM-TF Tørrleggingsfare og LM-TV Tørrleggingsvarighet tar over når variasjonen videre mot landsystemer skal beskrives i større detalj. Som praktisk kriterium for å skille basistrinnene langs LM-SM er vannforekomstens overflateareal benyttet.
Totalt er det 701 251 innsjøer over 500 m2 (SM_g-b) på fastlands Norge. Atten sjøer er større enn 50 km2, og 360 er større enn 5 km2. (SM_b). Av de over 450 000 innsjøene som er store nok til å vises på kart i målestokk 1: 50 000, ligger ca. 40 % i Finnmark, som er det fylket i Norge med størst areal som er dekket av ferskvann. Eksakt antall og arealdekning av innsjøer på Svalbard er ikke kjent. Rask nedsmelting av isbreer fører dessuten til at innsjøer kommer og går i et større tempo der enn på fastlandet.Mjøsa er Norges største innsjø, med en vannflate på 368 km2. Dypeste innsjø i Norge er Hornindalsvatnet i Nordfjord som, med største målte dybde 514 m, er Europas dypeste innsjø. Juvvatnet i Jotunheimen (1 836 moh.) regnes som den høyest beliggende innsjøen i Norge med fisk. Den høyest beliggende vannforekomsten på offisielle kart ser ut til å være et ca. 2,5 daa stort fjellvann i Løyfte, mellom Galdhø og Vesle Galdhøpiggen, 2 187 moh.
LM-SM Vannforkomststørrelse har samme basistrinndeling som variabelen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3, men dybde inngår ikke lengre i basistrinndefinisjonene.
Det er behov for sammenstilling av ulike artsgruppers respons på størrelsesvariasjon, både i innsjøer, i litoralbasseng og i større saltvannsbasseng (fjorder, poller), med sikte på revisjon av den foreslåtte trinndelingen.
0