LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet er en kompleks miljøvariabel som uttrykker variasjon i grad av saltanriking i fjærebeltet. Saltanriking oppstår der saltvann blir stående i forsenkninger og fordampe
På eksponerte strender kan saltvann bli stående i forsenkninger i lengre tørkeperioder og fordampe. Dette kan skje i littoralbasseng, pøler og andre forsenkninger på strandenger, både i geolitoralt og supralitoralt belte. Da kan salt oppkonsentreres i markoverflaten slik at det oppstår hypersaline forhold som krever spesielle tilpasninger hos organismene som skal leve der. Mark med gjennomsnittlig saltinnhold over det som er vanlig (ca. 35 ‰ saltholdighet) beskrives ved hjelp av variabelen LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet, som stedvis forårsaker variasjon i artssammensetningen i saltvannssystemer og i fjærebeltet.LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet er en artsuttynningsgradient fordi få arter er tilpasset sterkt saline forhold. Sukkulente arter som salturt Salicornia europaea og saftmelde Suaeda maritima er eksempler på arter som tåler slike forhold. Artsuttynningen starter allerede ved overgangen mellom trinnene LM-SF_0 Normalsalt og LM-SF_a Litt saltanriket via LM-SF_b Sterkt saltanriket og til slutt LM-SF_y Disruptivt saltanriket. Endetrinnet karakteriseres av at artssammensetningen ikke er stabil.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi SF-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet deles i fire basistrinn.
Saltanriket mark forekommer spredt langs kysten, også på Svalbard, men dekker oftest lite areal.
Variabelen er dLKM i NA-TC04 Saltanrikningsmark. Den er oLKM i NA-MB01 Marin helofyttsump, NA-TC03 Løsmassestrand og NA-TC05 Strandeng.
Variabelen har samme definisjon og inndeling i basistrinn som i NiN 2.3.
Selv om kunnskapen om artenes respons på hypersalinitet er god, finnes fortsatt kunnskapshull. Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i saltholdighet i strandenger og saltanrikingsmark på fin romlig skala og over tid, som kan gjøre det mulig å karakterisere basistrinnene ved hjelp av salinitetsnivåer. Det er også behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning langs gradienten og om regionale forskjeller.
Elven R, Alm T, Edvardsen H, Fjelland M, Fredriksen KE og Johansen V (1988) Botaniske verdier på havstrender i Nordland. A. Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. Økoforsk Rapp. 1988: 2A: 1-334.Vevle O (1985) The salt marsh vegetation at Vinjekilen, Bamble, SE Norway, with special reference to the Puccinellietum maritimae. Vegetatio 61: 55-63.