LM-SE Sedimentbasert forstyrrelse er en kompleks miljøgradient som uttrykker den destabiliserende forstyrrelseseffekten av sedimentasjon av suspendert, elvetransportert materiale.
Massebalansen er en viktig egenskap ved elvestrekninger som uttrykker hvorvidt det på et gitt sted i et elveløp er en tendens til erosjon av sedimentene i elveløpet (negativ massebalanse) eller en tendens til at transporterte, suspenderte sedimenter avsettes ved sedimentasjon (positiv massebalanse). Massebalansen i seg selv kan angis ved bruk av den enkle miljøgradienten LM-MB Massebalanse i elv, som har fem trinn som spenner fra erosjonsdominert (negativ) til sedimentasjonsdominert (positiv) massebalanse. På steder i et elveløp der massebalansen gjennomgående er positiv har sedimentasjonen en forstyrrelseseffekt på artssammensetningen. I perioder med særlig sterk tendens til sedimentasjon, for eksempel når vannføringen avtar etter en større flom, kan organismene i et større område bli begravd i nye sedimententer. LM-SE Sedimentbasert forstyrrelse beskriver forstyrrelseseffekten av vedvarende, sterk sedimentasjon i bunnsystemer. I prinsippet kan dette skje både i saltvann og i ferskvann. Særlig sterk sedimentasjonstendens finner sted for eksempel i ytre deler av deltaområder der elvevannmassene kommer fra breelver eller andre elver som transporterer mye masse. Her finnes gjerne en gradert sedimentasjon der de største og tyngste partiklene avsettes innerst og de minste og letteste avsettes ytterst. LM-SE Sedimentbasert forstyrrelse skiller altså steder som har en god balanse mellom tilførsel (sedimentasjon) og fjerning (erosjon) av sedimenter fra steder preget av sedimentasjonsbetinget forstyrrelse.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi SE-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
Miljøvariabelen LM-SE Sedimentasjonsbasert forstyrrelse er delt inn i fire basistrinn hvorav ett nulltrinn for ferskvannsbunn uten sedimentasjonsforstyrrelsespreg (LM-SE_0) et disruptivt endetrinn (LM-SE_y) for disruptivt sedimentasjonsforstyrrelsespreget bunn.
Miljøvariabelen er bLKM for NA-MC04 Brakkvanns-sedimentbunn og oLKM for NA-MA05 Eufotisk saltvanns-sedimentbunn. brukes til beskrivelse av bunnsystemer i brakkvann. Den er foreløpig ikke oppført som LKM for inndeling eller beskrivelse av ferskvannssystemer, men det er ikke usannsynlig at undersøkelser vil vise at det finnes utforminger av elve- eller innsjøsedimentbunn med artssammensetning som er tilstrekkelig preget av sedimentasjon at LM-SE bør inkluderes som oLKM eller bLKM (og gi opphav til egne grunntyper).
SE Sedimentbasert forstyrrelse har identisk definisjon og basistrinndeling som variabelen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.
Det er behov for kvantitativ kunnskap om variasjonen i artssammensetning langs LM-SE Sedimentbasert forstyrrelse, først og fremst i deltaområder, som grunnlag for å avgjøre hvilken status variabelen skal ha ved inndeling i hoved- og grunntyper i NiN.
0