LM-NB Naturlig beiting (ville dyr) er en kompleks miljøgradient som uttrykker forstyrrelseseffekten av beitetrykk fra dyr som f.eks. villrein og grågås.
LM-NB Naturlig beiting (ville dyr) er uttrykk for regulerende forstyrrelse som følge av ville dyrs beiting over lang tid. Eksempler på ville dyr med tilstrekkelig stor effekt på vegetasjonen til å gi seg utslag i planteartssammensetningen, er svalbardrein Rangifer tarandus ssp. platyrhynchos og grågås Anser anser. Disse opptrer i så store flokker og oppholder seg lenge nok på samme sted til å forårsake betydelige, til dels vesentlige, endringer i artssammensetningen i engpreget vegetasjon, for eksempel i NA-TC05 Strandeng og NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside. Naturlig beiting med stor intensitet medfører også en betydelig gjødslingseffekt og forårsaker homogenisering av artssammensetningen ved å favorisere graminider som både tåler nitrogengjødsling og den fysiske forstyrrelsen som beiting innebærer.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi NB-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
LM-NB Naturlig beiting (ville dyr) deles i fire basistrinn hvorav ett er et nulltrinn.
Sterkest preg av naturlig beiting av ville dyr finner vi på strandenger langs kysten og på Svalbard.
Variabelen er oLKM i seks fastmarkshovedtyper og dLKM for hovedtypen NA-TD05 Naturlig beitebetinget eng.
LM-NB Naturlig beitebetinget eng mangler som LKM i NiN 2.3, der beitepåvirkning fra ville dyr heller ikke er fanget opp i beskrivelsessystemet. I tidligere NiN-versjoner har påvirkning fra naturlig beiting med effekt på artssammensetningen som ikke kan skilles fra effekten av husdyrbeite utløst tilordning til semi-naturlige typer. Denne regelen er utelatt i NiN versjon 3.
Det finnes en god del kunnskap om naturlige dyrepopulasjoners effekt på vegetasjonen i ulike økosystemer, men det er behov for å systematisere denne kunnskapen i NiN-sammenheng, f.eks. for å kunne beregne gradientlengder som skyldes denne påvirkningen.
0