Kildevannspåvirkning

LM-KI Kildevannspåvirkning gir uttrykk for samvariasjonen mellom en rekke ulike egenskaper ved vanntilførselen til mark- og bunnsystemer. Økende kildevannspreg innebærer økt stabilitet i tilførselen av vann, med hensyn til hvor mye vann som tilføres, dette vannets temperatur og konsentrasjonen av ulike kjemiske stoffer inkludert løst oksygen. Økende kildevannspåvirkning innebærer økt "friskhet". En typisk egenskap ved kildevann er at vannet skiftes ut hele tida. I motsatt ende av gradienten finner vi stagnerende, altså helt stillestående vann som ikke skiftes ut regelmessig.I fastmarkssystemer uttrykker LM-KI Kildevannspåvirkning variasjonen fra systemer uten tilførsel av bevegelig grunnvann til lier med frodig, bregne- og høgstaudedominert vegetasjon (LM-KI_c) som er et klart utrykk for tilførsel av friskt grunnvann med kildevannsegenskaper. I våtmarkssystemer kommer variasjon i ’kildestyrke’ til uttrykk langs en gradient fra myrer med horisontalt (topogent) grunnvannsspeil, via myrer (for eksempel bakkemyrer) som fuktes av vann med hellende grunnvannsspeil (soligent vann), til stabile (eustatiske) kilder som utgjør endepunktet langs gradienten (LM-KI_y). Kildevann er grunnvann som kommer fra hulrom (kanaler, sprekker, reservoarer) dypt inne i fast fjell. Det typiske kildevannet har derfor nesten samme temperatur året rundt, nær årsmiddeltemperaturen på stedet. I lavlandet i Sør-Norge er årsmiddeltemperaturen og kildevannstemperaturen 5–7 °C. I høyfjellet er årsmiddeltemperaturen under 0 °C og kildevannstemperaturen 2–4 °C. Store kilder kan forbli snø- og isfrie gjennom vinteren.LM-KI Kildevannspåvirkning er også relevant for bunnsystemer i ferskvann og saltvann. I bunnsystemer adresserer variabelen forekomst av distinkte grunnvannsframspring. Hurtigstrømmende elvevann deler noen egenskaper med kildevann, men ikke alle. I motsetning til i stabile kilder, varierer både vannføringen og vanntemperaturen i elver betydelig gjennom året. Elvevann vil likevel aldri være uten et visst kildevannspreg (minst LM-KI_b klart kildevannspåvirket). LM-KI Kildevannspåvirkning gir seg klare utslag i artssammensetningen, men det er fortsatt ikke klarlagt hvilken eller hvilke økologiske enkeltvariabler som er de viktigste årsakene til variasjon i artssammensetning langs denne gradienten. Det er også mulig at ulike arter eller artsgrupper responderer på ulike enkeltvariabler. Sannsynligvis opplever noen arter den ene enden av gradienten som "stressfull" mens andre arter opplever den andre enden som "stressfull". For eksempel er gjennomluftingsvev i røttene en forutsetning for at planter kan leve i sumpskog med stagnerende vann, mens toleranse overfor kaldt vann er en forutsetning for liv i eustatske kilder. Eksempler på arter som er tilpasset disse gradient-endepunktene, er myrkongle Calla palustris og kjeldemjølke Epilobium alsinifolium.