LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet adresserer isdannelse som forstyrrelsesfaktor langs strender og i groper i terrenget.
Miljøgradienten uttykker den karakteristiske effekten av isskuring i fjærebeltet og i flomsonen langs innsjøer og effekten av at bunnen av groper i terrenget fryser til om høsten og fylles av vann som fryser til is og forårsaker frostbetinget forstyrrelse.Isskuring, som først og fremst finner sted høst og vår, forårsaker destabiliserende forstyrrelse og har en negativ effekt på artsrikdom og artssammensetning i fjærebelte- og flommarkssamfunnene: med økende isskuringsintensitet øker artsuttynningen. LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet skiller seg dermed fra LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet, som adresserer forstyrrelseseffekten av bølger og strøm. LM-VF kan også være fordelaktig for organismer ved at vann skiftes ut og ved tilførsel av næringsstoffer. På isskuringsutsatte steder langs kysten finnes ofte de samme artene som i tangsamfunn, men med dominans av hurtigvoksende grønnalger. Resultatet kan bli et samfunn uten flerårige arter, der hurtigvoksende 'sommerarter’ er rikelig til stede. Variabelen LM-IF brukes også til å beskrive et relatert fenomen som opptrer i groper i terrenget, på løsmasser eller på berggrunn. Gropene, som ikke er permanent vannfylte, er i utgangspunktet veldrenerte (groper med dårlig drenering blir innsjøbasseng). Når marka fryser til om høsten slipper den imidlertid ikke lengre vannet igjennom. Slike groper finnes dels i dødislandskap med sand- og grusdominerte sedimenter, dels i karstlandskap på kalkrik berggrunn som er perforert av underjordiske sprekker og ganger. Når telen har satt seg i marka, vil ytterligere tilførsler av vann bidra til å øke islagets tjukkelse. Organismer som skal leve på slike steder må både tåle sterk isskuring og perioder med stående vann, særlig om våren før telen går igjen. På samme vis som på isskuringsutsatte steder langs kysten, er isinnfrysingsutsatte groper preget av lav artsrikdom.Dersom gropene har stort nedbørfelt, slik at store vannmengder tilføres frossen mark, blir resultatet et økosystem med sterkere preg av langvarig oversvømmelse enn av isinnfrysing. Da overtar LM-OV Overvømmelsesvarighet, basisklasse LM-OV_A langvarig oversvømmelse, eventuelt også innfrysing i is, som utslagsgivende LKM.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi IF-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet deles i fire basistrinn.
Effekten av isbetinget forstyrrelse forsterker seg nordover langs kysten og kan i I Nord-Norge forårsake blankskurte berg i fjærebeltet.Døsisgroper med bunn preget av isinnfrysing er kjent fra kontinentale innlandsstrøk, først og fremst i Nord-Østerdal (Folldal og nærliggende områder) og Rondane (Dahl 1957). Det vinterkalde, nedbørfattige klimaet fremmer langvarig barfrost og eksponering for isbetinget forstyrrelse. Et tilsvarende regime, med innfrysing i is og periodevis vanndekning er også kjent fra karstlandskapet i Eiker (Buskerud), se Halvorsen et al. (2021).
Variabelen er dLKM for fastmarkshovedtypen NA-TE09 Isinnfrysingsmark og bLKM i hovedtyper for marin fast bunn og fast innsjøbunn.
LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet har identisk definisjon og basistrinndeling som variabelen IF Isbetinget forstyrrelse i NiN versjon 2.3.
Kunnskapen om effekten av is som forstyrrelsesfaktor på artssammensetningen er mangelfull. Det er ingen tvil om at fysisk forstyrrelse forårsaket av is er viktig for artssammensetningen langs kysten av Nord-Norge og på Svalbard, men effekten på artssammensetningen er ikke systematisk undersøkt. Det er heller ikke foretatt vegetasjonsøkologiske undersøkelser av dødisgroper eller karstgroper med isinnfrysingspreg. Forklaringen på den spesielle artssammensetningen vi finner slike steder, at den er forårsaket av isinnfrysing, må anses som en ubekreftet hypotese inntil det foreligger bekreftende undersøkelser.
Dahl E (1957) Rondane: mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse. Skrifter 1956: 3: 1-374. Halvorsen R, Wollan AK, Bryn A, Bratli H og Horvath P (2021) Naturtypekart etter NiN for området omkring Veia (Nedre Eiker og Øvre Eiker, Buskerud). Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 100: 1-120.