LM-IB Isbevegelse beskriver forskjellen mellom stabilisert fonn og bevegelig bre, som kan ha betydning for snø- og isøkosystemene.
Miljøgradienten gir uttrykk for forskjellen mellom fonn og bre. En fonn er en ansamling av snø og/eller is som ligger i ro, frosset fast til underlaget, mens en bre (i snever forstand) er en ansamling av is som er i konstant bevegelse nedover en skråning (se "utfyllende opplysninger" for nærmere forklaring). Det er ikke kjent hvorvidt forskjellen mellom fonn og bre faktisk gir opphav til variasjon i artssammensetning, men det er ikke umulig at det er tilfellet, akkurat som andre forstyrrelsesgradienter forårsaker variasjon i artssammensetning i andre natursystemer.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi IB-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
Snø- og isfonner (LM-IB_0) er knyttet til nord- til østvendte skråninger på permanent frosset underlag (LM-PF_A permafrost), som ligger i le for framherskende, milde sommervindretninger og som mottar tilførsler av vindtransportert, tørr snø om vinteren. De aller fleste av våre isbreer (i vid forstand) har imidlertid temperatur omkring null grader der bresålen møter underlaget. Slike breer (i snever forstand) er i konstant bevegelse (LM-IB_a).
LM-IB Isbevegelse er delt i to basistrinn.
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.
De geomorfologiske prosessene som bestemmer om snø- og isansamlinger beveger seg eller er stabile, er godt kjent. Sammenhenger mellom snø- og isbevegelse og variasjonen i artssammensetning er så langt ikke undersøkt.
- Forskjellen mellom fonn og bre (etter Nesje 2017) Det aller meste av det vi kaller isbreer, er breer i geomorfologisk forstand, det vil si kjølige masser i langsom bevegelse med tyngdekraften nedover en skråning. Isbreene beveger seg som en plastisk masse. Friksjonen mot underlaget bidrar til en temperatur omkring null grader slik at isen ikke fryser fast i underlaget. Bevegelseshastigheten kan variere fra titalls til hundretalls meter i året, og store, plutselige bevegelser kan finne sted (brefall, "surging"). En bevegelig bre har ofte sprekker i overflata. Sprekkene oppstår fordi ulike deler av breen ikke beveger seg like raskt. Fonner, derimot, er stabile ansamlinger av snø og is som er frosset fast i den permanent frosne bakken og som vedlikeholdes på grunn av tilførsler av store mengder tørr, vindtransportert vintersnø. Stabiliteten gjør at fonnene kan inneholde svært gammel is. Undersøkelser av Juvfonna (se https://klimapark2469.no/) har avdekket over 7 000 år gammel is som "overlevde" den postglasiale varmetida- Det tyder på at det har fantes permanent snø og is i Norge siden siste istid.
Overgangen mellom snø og is er gradvis. Snø består av løse krystaller som samles i porøse strukturer mens is er frosset vann. Snø som smalter og deretter fryser, eller som settes under stort trykk, blir irreversibelt til is. Grensa mellom snø og is settes gjerne ved tetthet = 0,8 (kg/L). En fonn med lavere enn dette kalles snøfonn og en fonn med høyere tetthet kalles isfonn.
Variabelen er oLKM i hovedtypen NA-IA01 Snø- og isflater.
Nesje A (2017) Forskjellen på bre og fonn. Klimapark 2469, Lom (https://klimapark2469.no/forskjellen-pa-bre-fonn/, aksessert 2023 07 14)