LM-HU Humusinnhold er en kompleks miljøgradient som uttrykker miljøstresseffekten av økende mengde løst og partikulært organisk materiale i ferskvann. Begrepene humusinnhold og vannfarge er synonymer.
Humusstoffer er store komplekse organiske molekyler som ved høy konsentrasjon gir vannet en brun farge. Humusstoffene kan være partikulære, det vil si danne små biter av faste stoffer som farger vannet, eller kolloidale, det vil si at de store molekylene er mer eller mindre oppløst i vannet. I innsjøvann er det ofte seks til ti ganger mer løst organisk stoff enn partikulært. Det organiske materialet tilføres oftest fra omgivelsene (alloktont), men kan også være stedegent og produsert i det lokale vannsystemet (autoktont). De viktigste kildene til høyt humusinnhold i ferskvann er tilførsler fra myrer og skogsmark i nedbørfeltet. Tilførselen av humusstoffer er størst i snøsmeltingen om våren og i forbindelse med store nedbørsmengder. Humus måles på en standard fargeskala (i mg Pt/l) eller oppgis som totalkonsentrasjonen av organisk karbon (TOC).
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi HU-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
LM-HU Humusinnhold er delt inn i tre basistrinn pluss nulltrinn (LM-HU_0) og endetrinn (LM-HU_y) på grunnlag av vannfargen (målt i mg Pt/l el mg TOC/l). Begrepet humus brukes om vann med mer enn 30 mg Pt/l (LM-HU_b+).
Miljøvariabelen er bLKM i de to normale hovedtypene av elvebunnssystemer uten strukturerende artsgruppe, NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OA02 Elvesedimentbunn. Den er oLKM i tre tilsvarende hovedtypene for innjøbunnsystemer. Den er bLKM og oLKM i henholdsvois 5 og 1 hovedtyper av limniske vannmassesystemer. Den er dessuten bLKM og definierer en grunntype av NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassessystemer.
LM-HU Humusinnhold har identisk definisjon og basistrinndeling som variabelen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3, men to av trinnene har fått nye navn.
Trinndelingen er tentativ, men analyser av generalisert artslistedatasett for planktoniske krepsdyr i sirkulerende vannmasser på Sør-Østlandet indikerer at det minst er grunnlag for å dele den i fire basistrinn. Det er imidlertid behov for generaliserte artslister for flere artsgrupper for å gjøre grandientlengdeberegningen mer presis.
0