LM-GS Grottebetinget skjerming adresserer det økende miljøstresset som møter organismene innover i hulrom i fjell (grotter), betinget først og fremst av lyssvekking.
Miljøgradienten uttrykker økende lyssvekking og redusert variasjon i flere enkeltvariabler, for eksempel luftfuktighet på land og vannforstyrrelsesintensitet i akvatiske systemer, fra åpen mark og bunn uten overhengende berg til det indre av dype grotter. Variabelen er relevant for variasjonen i artssammensetning både i terrestre og akvatiske systemer, i alle relevante artsgrupper. Bare et fåtall landlevende organismer er tilpasset levesteder som ikke tilføres vann direkte via nedbøren. Variasjonen langs hele LM-GS Grottebetinget skjerming er derfor preget av sterk artsuttynning, men noen få spesialister, som for eksempel den gule klippepulverlaven Chrysothrix chlorina, har gradienttyngdepunkt under overheng. I de fullstendig mørke, indre delene av dype grotter mangler fotosyntetiserende organismer (planter og lav) og artssammensetningen begrenser seg til mikroorganismer og noen få dyrearter. I akvatiske systemer kan slike miljøer gi god beskyttelse til fisk og larver, og der finnes også spesialiserte organismer slik om krepsdyr uten pigmenter.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi GS-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
LM-GS Grottebetinget skjerming deles i seks basistrinn, derav ett nulltrinn som også tjener som overgangstrinn til LM-HF Helningsrelatert forstyrrelsesintensitet og et endetrinn.
Variabelen definerer (er dLKM) i to hovedtyper som omfatter grotter, NA-MC05 Marine grotter og overheng og NA-TC02 Grotte og overheng. Den er henholdsvis bLKM og vLKM i disse to hovedtypene. Variabelen er bLKM i ytterligere fem hovedtyper av mark- og bunnsystemer: NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn, NA-LA03 Afotisk innsjlbunn, NA-OA01 Fast elvebunn, NA-OA02 Elvesedimentbunn og NA-TM01 Hard sterkt endret fastmark.
LM-GS Grottebetinget skjerming har identisk definisjon og samme antall basistrinn som den tilsvarende variabelen i NiN versjon 2.3, men noen av basistrinngrensene er litt justert.
Den geomorfologiske kunnskapen om grotter i Norge er god. Grotter har vært gjenstand for omfattende kartlegging og detaljerte studier gjennom mange tiår. Lauritzen (2010) oppsummerer denne kunnskapen. Livet i grotter, og særlig artsuttynningsforløpet langs LM-GS Grottebetinget skjerming, er derimot mangelfullt undersøkt.
Lauritzen S-E (2010) Grotter. Tun, Oslo.