Elveløpssinuositet

LM-SI

Elveløpsegenskaper

LM-SI Elveløpssinuositet er en enkel miljøgradient som beskriver hvor sterkt buktet elveløpet er innenfor en elvestrekning.

Elver som løper gjennom løsmasser som elvevannet har evne til å erodere, vil tendere til å utvikle en buktende planform (elveløpsform, sett ovenfra). Dette skyldes at vannhasigheten er større i yttersvinger enn i innersvinger, slik at elva graver i yttersvinger og avsetter materiale i innersvinger. Dersom ikke elva støter på sidevegs begrensninger i form av fast fjell i dalsider eller liknende, vil elveløpet etter hvert få en sterkt buktende (sinuøs eller meandrerende) planform. Sinuositetsindeksen SI benyttes til å angi graden av "bukting" innenfor en elvestrekning. Indeksen beregnes som forholdstallet mellom strømstrekens lengde og lengden på dalgangens midtlinje mellom øvre og nedre punkt på den aktuelle elvestrekningen. Med "strømstrek" menes linja som forbinder punkter i elveløpet der elvevannet har sin største hastighet (Sulebak 2007). I et buktende elveløp veksler strømstreken fra side til side. Den når yttersvingen nedstrøms midten av buen, og der er erosjonen sterkest. Deretter skifter strømstreken side og når motsatt elvebredd nedenfor midten av neste bue. Et helt rett elvestrekning har SI = 1 mens en sterkt meandrerende elv kan ha SI > 2. Elveløp regnes som meandrerende når SI ≥ 1,5.

Inndeling

Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi SI-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel

*
* *

Zinke et al. (2022) viser et eksempel på hvordan elveløpsbanke-kompleksitet beregnes (Fig. SI-1) og fire bildeeksempler på elveløp med ulike sinuositetsverdier (Fig. SI-2).

LM-SI Elveløpssinuositet deles i fem basistrinn. Hvert basistrinn omfatter et intervall langs variabelen SI (elveløpssinuositet), som uttrykker forholdstallet mellom elvestrekens lengde og dalgangens lengde. Elveløpssinuositeten kan også angis med SI-indeksen, på en kontinuerlig skala.

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.

-Dannelse av et buktende elveløp Sulebak (2007) beskriver de geomorfologiske prosessene som fører til at elveløp utvikler en buktende planform.

SO,K

Variabelen kan brukes til å beskrive buktende elveløp, som fortrinnsvis finnes på finmaterialrike elvesletter, i større detalj.

Sulebak JR (2007) Landformer og prosesser. En innføring i naturgeografiske tema. Fagbokforlaget, Bergen.
Zinke P, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Videreutvikling av elvetyper i NiN (betaversjon for NiN 3). Sciencemonastery Rapport 2022: 1: 1-225.