Elveløpsøy-kompleksitet

LM-EI

Elveløpsegenskaper

LM-EI Elveløpsøy-kompleksitet er en enkel miljøgradient som beskriver mengden av stabile elveløpsøyer i et elveløp.

Alle større elver transporterer sedimenter nedstrøms. I perioder med økende vannføring eroderer elva bunnsubstratet. Avtakende vannføring fører til sedimentasjon, først av det groveste materialet, etter hvert også av finere kornstørrelser. Da kan sedimenter avsettes langs elveløpets bredder eller dele elveløpet i flere, mer eller mindre parallelle kanaler. Variabelen LM-EI Elveløpsøy-kompleksitet er et uttrykk for omfanget av stabiliserte banker som deler elveløpet i flere kanaler (det vil si, som er omgitt av rennende vann på alle kanter). En elvebanke anses for stabilisert og betegnes elveløpsøy når den er dominert av vedvekster (busker eller trær). Da er det grunn til å anta at den er stabil i et 25-årsperspektiv. Elveløpsøyene kan omfatte vedvekstdominerte banker i elvebanke-kategorien LO-MI Midtbanke, i noen grad også LO-AI Isolert innersvingbanke og LO-TS Tvunget midtbanke. Her vil vi for enkelhets skyld benytte begrepet "elveløpsøy" som en samlebetegnelse for banker som er relevant for variabelen LM-EI. Elveløpsøyene er ansamlinger av stein, til dels også grus og/eller sand, som har sin største utstrekning i elveløpets lengderetning. Banker som ikke er stabilisert med vedvekster betegnes "elveløpsbanker" og bidrar til "søstervariabelen" LM-EB Elveløpsbanke-kompleksitet. Variabelen LM-EI Elveløpsøy-kompleksitet angir gjennomsnittlig antall elveløpsøyer innenfor en elvestrekning (indeksen KØ), angitt på en skala som er delt i fem trinn (se også Utfyllende informasjon).

Inndeling

Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi EI-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel

*
* *

Zinke et al. (2022: Figur KØ-2) viser med et eksempel hvordan elveløpsøy-kompleksitet beregnes.

LM-EI Elveløpsøy-kompleksitet deles i fem basistrinn. Hvert basistrinn omfatter et intervall langs variabelen KØ (elveløpsøy-kompleksitet), som uttrykker gjennomsnittlig antall elveløpsøyer i tverrsnitt av elveløpet på en kontinuerlig skala.

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.

-Alternative indekser Egozi og Ashmore (2008) gir en oversikt over ulike indekser som brukes til å tallfeste elveløpskompleksitet. Deres anabranching index (AI), som angir gjennomsnittlig antall kanaler i et elveløp som er skilt av ei elveløpsøy. Sammenhengen mellom AI og vår indeks KØ er:

KØ = AI – 1

'-Beregning av elveløpskompleksitetsindeksen KØ kan gjøres ved å plassere et antall transekter på tvers av elveløpet med fast mellomrom og telle antall elveløpsøyer i hvert transekt. Zinke et al. (2022: Figur KØ-2) viser et eksempel.

SO,K

Variabelen kan brukes til å beskrive elveløp med flere kanaler i større detalj, og til å plassere slike elveløp til elveløpsenhet.

Egozi R og Ashmore P (2008) Defining and measuring braiding intensity. Earth Surface Processes and Landforms 33: 2121-2138.
Zinke P, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Videreutvikling av elvetyper i NiN (betaversjon for NiN 3). Sciencemonastery Rapport 2022: 1: 1-225.