LM-EB Elveløpsbanke-kompleksitet er en enkel miljøgradient som beskriver mengden av ustabile elveløpsbanker i et elveløp.
Alle større elver transporterer sedimenter nedstrøms. I perioder med økende vannføring eroderer elva bunnsubstratet. Avtakende vannføring fører til sedimentasjon, først av det groveste materialet, etter hvert også av finere kornstørrelser. Da kan sedimenter avsettes langs elveløpets bredder eller dele elveløpet i flere, mer eller mindre parallelle kanaler. Variabelen LM-EB Elveløpsbanke-kompleksitet er et uttrykk for omfanget av banker som deler elveløpet i flere kanaler, det vil først og fremst si elvebanke-kategorien LO-MI Midtbanke, men også LO-AI Isolert innersvingbanke og LO-TS Tvunget midtbanke. Her vil vi for enkelhets skyld benytte begrepet "elveløpsbanke" som en samlebetegnelse for banker som er relevant for variabelen LM-EB. Dette er ansamlinger av sand, grus og/eller småstein med største utstrekning i elveløpets lengderetning, som er tørrlagt ved lav vannføring, omgitt av rennende vann på alle kanter, og som ikke eller nesten ikke er stabilisert med vedvekster. Banker som er stabilisert med vedvekster betegnes "elveøyer" og bidrar til "søstervariabelen" LM-EI Elveøy-kompleksitet. Variabelen LM-EB Elveløpsbanke-kompleksitet angir gjennomsnittlig antall elveløpsbanker innenfor en elvestrekning (indeksen KB), angitt på en skala som er delt i fem trinn (se også Utfyllende informasjon).
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi EB-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
Zinke et al. (2022: Figur KB-2) viser med et eksempel hvordan elveløpsbanke-kompleksitet beregnes.
LM-EB Elveløpsbanke-kompleksitet deles i fem basistrinn. Hvert basistrinn omfatter et intervall langs variabelen KB (elveløpsbanke-kompleksitet), som uttrykker gjennomsnittlig antall elveløpsbanker i tverrsnitt av elveløpet på en kontinuerlig skala.
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.
-Alternative indekser Egozi og Ashmore (2008) gir en oversikt over ulike indekser som brukes til å tallfeste elveløpskompleksitet. De konkluderer at en av mest robuste blant slike indekser er the braiding index (BI), som angir gjennomsnittlig antall kanaler i et elveløp som er skilt av elveløpsbanker. Sammenhengen mellom BI og vår indeks KB er:
KB = BI – 1
'-Beregning av elveløpskompleksitetsindeksen KB kan gjøres ved å plassere et antall transekter på tvers av elveløpet med fast mellomrom og telle antall elveløpsbanker i hvert transekt. Zinke et al. (2022: Figur KB-2) viser et eksempel.
SO,K
Variabelen kan brukes til å beskrive elveløp med flere kanaler i større detalj, og til å plassere slike elveløp til elveløpsenhet.
Egozi R og Ashmore P (2008) Defining and measuring braiding intensity. Earth Surface Processes and Landforms 33: 2121-2138.
Zinke P, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Videreutvikling av elvetyper i NiN (betaversjon for NiN 3). Sciencemonastery Rapport 2022: 1: 1-225.