Vanntilførsel

-

LM-VT Vanntilførsel omfatter seks basisklasser.

Variabelen tilsvarer miljøfaktoren med samme navn i NiN versjon 2.3, men er utvidet med to basisklasser.

Kunnskapen om sammenheng mellom vanntilførsel, andre miljøvariabler og artssammensetningen i våtmarkssystemer er gjennomgående god. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om forskjeller mellom elvevann og innsjøvann som kilde til variasjon i artssammensetning.

- Begrepsapparatet for vanntilførsel til våtmarker Det er en lang tradisjon i myrvitenskapen for å kategorisere vanntilførselen til myrer og andre våtmarker. von Post og Granlund (1926) skilte mellom tre typer av ‘markblöta’ – topogen (forårsaket av grunnvann med tilnærmet plant grunnvannsspeil), soligen (forårsaket av grunnvann med hellende grunnvannsspeil) og ombrogen (vanntilførsel utelukkende fra nedbøren). Sjörs (1948) drøfter grundig betydningen av markfuktigheten (hans engelske oversettelse av ‘markblöta’ er wet of soil) som grunnlag for å forstå myrer som hydrologisk og økologisk system i den klassiske monografien om myrvegetasjon i Bergslagen. Sjörs' terminologi er grunnlaget for dagens vitenskapelig begrepsbruk. Han benytter samlebetegnelsen geogen (eller minerogen) for topogen og soligen vanntilførsel (som i NiN 3 utgjør basisklassen LM-VT_0 jordvann), peker på at de går gradvis over i hverandre og at de ikke har klart forskjellige effekter på artssammensetningen. Han legger også til en fjerde kategori, limnogen vanntilførsel, som omfatter flomvann fra innsjøer og elver, altså det som i NiN 3 utgjør basisklassene LM-VT_A innsjøvann og LM-VT_B elvevann. Han presiserer imidlertid at det limnogene vannet hovedsakelig stammer fra geogent vann ‘och dess verkan på blötmarkernas vegetation avviker därför föga från det geogena vattnets.’ Ettersom innsjøvann i sin natur har plant grunnvannsspeil og elvevann har hellende grunnvannsspeil, er det mulig å bruke de konstruerte begrepene "limno-topogen og "limno-soligen for disse kategoriene. Ytterligere to kategorier er inkludert som basisklasser ved oppsplitting av jordvann (i videste forstand): LM-VT_C kildevann (rheogen vanntilførsel) og LM-VT_D havvann (thalassogen vanntilførsel). Egenskaper ved disse vanntilførselskategoriene blir også fanget opp av henholdsvis LM-KI Kildevannspåvirkning og LM-SA Marin salinitet.

SI

Variabelen er dLKM for tre hovedtyper – NA-VC01 Åpen nedbørsmyr, NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark og NA-VF02 Strandsumpskogsmark. Den er bLKM for seks hovedtyper – NA-LC01 Ny torv-innsjøbunn, NA-VF02 Strandsumpskogsmark, NA-VG01 Ny naturgitt torvmark, NA-VG02 Ny naturgitt grunn våtmark, NA-VM01 Sterkt endret våtmark samt vannmassehovedtypen NA-FA Sirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmasser. Den er oLKM for NA-TB01 Fastmarksskogsmark, NA-VA01 Åpen jordvannsmyr og NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark.