Substrattype

Substratets egenskaper er utslagsgivende for artssammensetningen av bunnlevende planter og dyr i ferskvann og saltvann (benthos) såvel som i marksystemer på land. De fleste steder dominerer det vi kan kalle "normal sedimentbunn", det vil si overveiende uorganiske sedimenter (med < 10 vektprosent organisk materiale) med variasjon fra leire og silt, via sand og grus til stein og eventuelt blokker. Grensa for "normal sedimentbunn" i vann trekkes der substratet ikke lenger kan beveges av bølger, tidevannsstrømmer eller rennende vann. "Normal sedimentbunn", som i NiN blir beskrevet som nullklassen LM-ST_0 overveiende uorganisk substrat, er utgangspunktet for å definere 10 substrattyper med egenskaper som på ulike måter gir seg utslag i artssammensetningen. De fleste av disse finnes, eller har oppstått i vann. Det gjelder imidlertid ikke LM-ST_I Fast bunn og bergsubstrat, som omfatter alle overveiende uorganiske substrater som ikke flyttes av vann.
Fire av de spesielle substratene omfatter kalkrike, biogene sedimenter avsatt i marint miljø: skjellsand, ruglbunn, svampspikelbunn og korallgrus. Dette er bunnsedimenter som består av rester av marine organismer, dominert av henholdsvis muslinger, kalkalger, svamper og steinkoraller. Landheving gjør at biogene sedimenter som er avsatt på grunt vann, som for eksempel skjellsand og ruglbunn, også kan finnes på land.
Fem av de spesielle substratene inneholder mer enn 10 vektprosent organisk materiale. Myrtorv er stedegent, dødt, delvis nedbrutt organisk materiale. Myrtorv er knyttet til våtmarkssystemer, men kan, i spesielle tilfeller, ende som bunnsubstrat i ferskvannssystemer, kanskje også i saltvannssystemer, ved erosjon av tykke torvlag. Dy og gytje omfatter bunnsedimeter i ferskvann eller saltvann som hovedsakelig består av finkornet, delvis oppløst organisk materiale, først og fremst rester av dyr, planter eller oppløst torv. Begrepene "dy" og "gytje" betegner ytterpunktene for gradvis variasjon i egenskaper hos dette materialet. Med "dy" menes ukonsoliderte (oppløste og vannmettete) innsjøsedimenter, hovedsakelig bestående av utfelte humuspartikler og torvmosesrester, for det meste tilført fra myr i nedbørfeltet (produsert alloktont). Med "gytje" menes innsjøsedimenter som hovedsakelig består av rester av planter og dyr som har levd i innsjøen, det vil si som er produsert autoktont. Torvmoser trives i kalkfattige miljøer og gir opphav til kalkfattig dy, mens gytje finnes i kalkrike, produktive innsjømiljøer. Bunn dominert av grovt organisk materiale kjennetegnes av et tykt lag (> 3–5 cm) med kvister, blader og annet grovt og lite nedbrutt organisk materiale som dekker bunnen. Driftmateriale er materiale som driver i land på strender, langs kysten eller langs bredden av store innsjøer. Mesteparten av driftmaterialet er organisk materiale som er produsert i havet eller i innsjøen. Tang og tare dominerer driftmateriale langs havstrendene, mens bestandige rester av helofytter som takrør Phragmites australis, strandrør Phalaris arundinacea og dunkjevle-arter Typha spp., kvister og stokker dominerer driftmateriale langs innsjøstrender. Driftmaterialet kan inneholde større eller mindre mengder bestandig søppel, for eksempel plastavfall. Når nytt driftmateriale tilføres kortvarigere enn gamle materialet brytes ned eller vaskes vekk, dannes driftvoller.
Konsolidert leire omfatter marin leire som er "armert" med sand, grus og/eller stein og presset sammen til et fast substrat som er motstandsdyktig mot erosjon.