Permafrost

LM-PF

Artsforekomst/-mengde

LM-PF Permafrost skiller marka som er permanent frossen under det øverste, såkalte aktive laget som tiner om sommeren, fra ufrossen mark. Permafrost finnes i områder med kaldt, snøfattig klima.

Permafrost innebærer at alle landmasser (mineraljord, torv eller fast fjell) under et visst dyp er permanent frosset. Den internasjonale definisjonen av permafrost krever at temperaturen i landmassen i løpet av en toårsperiode ikke overstiger 0 °C (http://met.no/met/met_lex/l_p/ permafrost.html). Over den permanent frosne landmassen ligger det aktive laget, som tiner hver sommer (alle norske fastlandsområder har sommermiddeltemperatur over 0 °C). Tykkelsen på det aktive laget van variere fra ca. 30 cm til flere meter, mens det permanent frosne laget kan ha en tykkelse på flere hundre meter. Permafrost er en klimatisk betinget egenskap ved jordtemperaturen, som i sin tur er avhengig både av sommer- og av vintertemperaturen. Eventuell forekomst av et beskyttende snødekke om vinteren stabiliserer vintertemperaturen på et mye høyere nivå enn der snødekke mangler. Snødekkefordelingen varierer på skalaer fra det lokale (bestemt av rygger og forsenkninger, på skalaer ned til 5–10 m) til det regionale (nedbøren avtar fra oseaniske til kontinentale områder) og forårsaker både lokal og regional variasjon i forekomsten av permafrost. Permafrost forekommer først og fremst i konvekse (oppstikkende) terrengformer, fortrinnsvis med dyp torv. Myrstrukturen LO-PA pals og torvmassiv-typen TM-E02 Palsmyr. Forekomst (eller ikke-forekomst) av permafrost påvirker markøkosystemene gjennom intensivering av alle frostprosesser (periglasiale prosesser), først og fremst oppfrysing (kryoturbasjon). For artssammensetningen og miljøforholdene i øvre marksjikt (og typetilhørighet på natursystemnivået i NiN) er det imidlertid mindre viktig om bakken er permanent frosset på noen meters dyp dersom det øvre, aktive laget ikke påvirkes sterkt av frostprosesser som for eksempel LM-OF Oppfrysing, LM-JF Jordflyt og tuedannelse (LM-TO Tuet overflate).

Inndeling

Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi PF-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel

LM-PF Permafrost er delt i to basisklasser, en nullklasse og en klasse for permafrost med tynt aktivt lag.

Betydelige deler av Norge er dekket av permafrost, men fordi det aktive laget kan ha en tykkelse på 1–3 m, må man tilsvarende dypt ned i bakken for å oppdage permafrosten. Den eksakte utbredelsen av permafrost i Norge er ikke kjent, men Gisnås et al. (2017) har utarbeidet en detaljert modell som viser sannsynligheten for å finne permafrost i Fennoskandia i ruter med størrelse 1 km2.Svalbard er med få unntak dekket av permafrost. På fastlandet forekommer permafrost utelukkende over skoggrensa, flekkvis på steder der lokale forhold fremmer frostinngang i marka. Ifølge en modellen utarbeidet av Gisnås et al. (2017) inneholdt ca. 11 % av 1 km2-flatene i Norge permafrost og 4,0 % av det norske fastlandet hadde stabil permafrost i perioden 1981–2010. Permafrost forekommer over en viss høydegrense som avtar fra vest mor øst. I Sør-Norge går denne grensa mellom 1450 og 1750 m i vest og faller til mellom 1050 og 1350 m i øst. I vest finnes ikke permafrost nærmere kystlinja enn 150 km. I Nord-Norge går permafrostgrensa mellom 1200 og 1400 m nordvest for fjellkjeden og faller til mellom 150 og 350 m sørøst for fjellkjeden. På Finnmarksvidda ligger permafrostgrensa omkring 400 moh. Modellberegningene indikerer at så mye som ca. 60 % av arealet som hadde permafrost i perioden 1980–90 ikke lengre hadde det i perioden 2000–10.

LM-PF Permafrost har identisk definisjon og basisklassedeling som variabelen PF Permafrostbetinget i NiN versjon 2.3.

Takket være etablering av overvåkingsstasjoner, grundige undersøkelser og omfattende modelleringsarbeid (Gisnås et al. 2017) er kunnskapen om den arealmessige fordelingen av permafrost i Norge og hvordan den utvikler seg over tid, god. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om den økologiske betydningen av permafrost, inkludert direkte og indirekte betydning for variasjonen i artssammensetning.

Gisnås K, Etzelmüller B, Lussana C, Hjort J, Sannel ABK, Isaksen K, Westermann S, Kuhry P, Christiansen HH, Frampton A og Åkerman J (2017) Permafrost map for Norway, Sweden and Finland. Permafrost and periglacial Processes 28: 359-378.