LM-OV Oversvømmingsvarighet beskriver det spesielle forstyrrelsesregimet som finnes på steder som er gjenstand for årviss, svært langvarig oversvømmelse på grunn av helt spesielle dreneringsforhold.
LM-OV Oversvømmingsvarighet er en lokal kompleks miljøfaktor som beskriver et spesielt vannbetinget forstyrrelsesregime på fastmark, som bare forekommer noen få steder i landet. Dette forstyrrelsesregimet, som blir beskrevet som LM-OV_A langvarig oversvømmelse, eventuelt også innfrysing i is, er knyttet til groper i terrenget med mark som i utgangspunktet er veldrenert, men som likevel i lange perioder ikke slipper vannet igjennom. Denne spesielle kombinasjonen av miljøforhold er kjent fra dødislandskap. De mest typiske eksemplene finnes på Gardermosletta (Akershus: Ullensaker), som består av tjukke, lettdrenerte, sand- og grusavsetninger med dødisgroper. Fra seinvåren til langt utpå høsten er størstedelen av dette området sjøldrenerende – tilført nedbørvann siger gjennom grunnen og blir del av grunnvannet. Noen dødisgroper har myr eller små innsjøer i bunnen, men de fleste er veldrenerte. Etter at marka har frosset til, typisk i november–desember, slipper ikke vannet gjennom marka og gropene fylles med vann (og snø) som eventuelt fryser til is. Så lenge marka er frosset fortsetter vannstanden å stige til den eventuelt når en terskel. Da renner ytterligere tilført vann bort som overflatevann. Marka forblir frossen til april–mai. Snøsmeltingen om våren medfører store vanntilførsler til den fortsatt frosne marka. Groper som ikke allerede er fylt med vann fylles da ytterligere opp. Først når marka tiner begynner vannstanden å synke, først sakte, deretter kortvarigere. Etter hvert tørrlegges marka igjen, etter å ha vært dekt av mer eller mindre stagnerende vann i flere måneder. Sand- og grussedimentene tørker kortvarigt opp og i tørre somre er marka svært uttørkingsutsatt. Til tross for at marka kan være vanndekt opp mot halve året, er det ingen tvil om at den langvarig oversvømte flommarka er et fastmarkssystem. De spesielle miljøforholdene gir opphav til en artssammensetning som er så spesiell at betingelsene for egen hovedtype er oppfylt (NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark, se beskrivelsen av denne for omtale av artsinventar).
LM-OV Oversvømmingsvarighet, basisklasse LM-OV_A er relatert til, og har i utgangspunktet samme årsak som LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet – dreneringsproblemer på frossen mark i groper i terrenget. LM-IF skiller seg imidlertid fra LN-OV ved at marka bærer preg av frostprosesser (tuedannelse og frostbetinget erosjon) og mangler preg av langvarig vanndekt flommark.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi OV-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
Basisklassen LM-OV_A, som betinger NA-LE04 Langvarig oversvømt flommark, er bare realisert noen få steder. Mest utpreget finner vi dette i dødislandskapet på Gardermosletta (Akershus: Ullensaker).
LM-OV Oversvømmelsesvarighet er delt inn i to basisklasser, en nullklasse og en klasse som omfatter spesielle miljøforhold.
Variabelen tilsvarer miljøfaktoren FR Langvarig flomregime i NiN versjon 2.3.
De langvarig oversvømte flommarkene på Gardermosletta er undersøkt av Fines (2015), mens Halvorsen et al. (2021) inneholder kortfattete beskrivelser av vannfylte karstgroper i Eiker.
- Sammenlikning mellom tolkningen av basisklassen LM-OV_A og tidligere NiN-versjoner Siden publiseringen av NiN 2, har vi fått ny kunnskap om de bakenforliggende årsakene til de spesielle miljøforholdene i dødisterrenget på Gardermosletta (Fines 2015). I NIN 2 ble dette fenomenet beskrevet som følger: "I NiN versjon 1 ble dette spesielle flomregimet beskrevet som negativ massebalanse, og i tidlige framlegg til NiN versjon 2 ... som erosjonsutsatthet. Det faktum at flomregimet som preger dødislandskapet på Gardermo-sletta ikke i særlig grad innebærer sedimentasjon (fordi flomvannets transportkapasitet er liten), medfører imidlertid ikke at erosjon er den utslagsgivende prosessen. Mer sannsynlig er det at vannet heller ikke har noen sterk eroderende effekt, men at det er det spesielle flomregimet i seg sjøl, med langvarig oversvømmelse, i kombinasjon med et lettdrenert substrat som i perioder er sterkt uttørkingsutsatt, som er hovedårsakene til den spesielle artssammensetningen." Relasjonen til åpen flomfastmark beskrives slik: "Mark som gjennomgår en slik årssyklus med vannakkumulering gjennom mange måneder og gradvis tørrlegging og til sist uttørking av marka gjennom sommeren, for så å fylles opp på ny gjennom neste vinter, har en artssammensetning med så mange kjennetegn felles med flommarker med et normalt flomregime, at de utvilsomt plasserer seg sammen med disse i en og samme hovedtype; T18 Åpen flomfastmark. Samtidig setter det spesielle flomregimet et tydelig særpreg på miljøforhold og artssammensetning, som tentativt svarer til en betydelig forskjell i artssammensetning. Karakteristiske arter er bleikfiol Viola persicifolia, trådsiv Juncus filiformis, åkermynte Mentha arvensis og myrmaure Galium palustre. Flomregime (FR) beskriver forskjellen mellom et normalt flomregime og et flomregime preget av forlenget oversvømmelse, slik vi finner på Gardermo-sletta. Det er uvisst om tilsvarende flomregime finnes andre steder i landet." Konklusjonen på nye vurderinger som er gjort i forbindelse med arbeidet med NiN versjon 3.0, er at dette spesielle flomregimet resulterer i vesentlig forskjell i artssammensetning og gir grunnlag for egen, spesiell hovedtype.
Variabelen er dLKM for NA-LE04 Langvarig oversvømt flommark og oLKM i NA-LB01 Fastmarksskogsmark.
Fines EY (2015) Vegetation-environment relationships of a kettle-hole floodplain at Øvre Romerike, SE Norway. Masteroppgave, Matematisk-naturvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo.