Hav-vannmasser

LM-HV Havvannmasser fordeler vannet i de norske havområdene på vannmasse-enheter som er 'vannform-enheter', paralleller til landform-enhetene på land. Disse havvannmasse-enhetene finner vi igjen på to forskjellige steder i NiN-systemet, som enheter (typer) i typesystemet for Marine vannmasser (MV) og som basisklasser for den lokale komplekse miljøfaktoren LM-HV Hav-vannmasser. Typesystemet for MV adresserer vannmassenes fysiske og kjemiske egnskaper, som 'vannform', mens miljøvariablen skal fange opp det utvalget av egenskaper som har betydning for variasjonen i artssammensetning. I det åpne havet faller disse perspektivene mer eller mindre sammen, slik at de fem basisklassene for LM-HV svarer eksakt til hver sin hav-vannmasseenhet. Grunnen til at det likevel er behov for begge måtene å systematisere variasjonen er at de to perspektivene leder til helt forskjellige løsninger i fjorder og avsnørte basseng.

På grunn av vannets egenskaper (at vannmolekylet er polart, at vann har største tyngde ved ca. 4 °C, at vann er tyngre enn is etc., se 'Utfyllende opplysninger'), består havet av vannmasse-enheter som kan bestå i lange perioder uten å blande seg nevneverdig med hverandre. Hver vannmasse-enhet kjennetegnes ved en karakteristisk kombinasjon av temperatur, salinitet og plassering, enten geografisk eller knyttet til spesielle terrengformer eller dybdenivåer. Miljøforskjeller mellom vannmasse-enhetene gjør at de i stor grad huser forskjellige plankton- og nekton-samfunn, og at bunnsystemer som grenser til ulike hav-vannmasser har ulik artssammensetning. Dermed er det grunnlag for at de ulike vannmasse-enhetene utgjør basisklasser for en kompleks miljøvariabel. Variabelen "hav-vannmasser" er en lokal kompleks miløjøvariabel i NiN fordi dybdevariasjonen som kommer til uttrykk gjennom variabelen finner sted på en grov lineær romlig skala (mellom 100 m og 1 km). Vannmassene-enhetenes horisontale utbredelse strekker seg imidlertid over grov regional til kontinrntalromlig skala (100 km – 10 000 km).