Ferskvann med avvikende kjemisk sammensetning

LM-FK Ferskvann med avvikende kjemisk sammensetning beskrver de spesielle kjemiske forholdene i såkalte meromiktiske innsjøer, det vil si innsjøer der bunnvannet ikke sirkulerer (stagnerende bunnvann). Det kan være flere årsaker at bunnvannet ikke sirkulerer. for eksempel høye saltkonsentrasjoner i vannet. De kan Bunnvannet får så høy massetetthet at det ikke blander seg med ovenforliggende mer saltfattige vannmasser. Dette er innsjøer som kjennetegnes ved lave konsentrasjoner eller fravær av oksygen i bunnlaget. Dette dypvannssjiktet med saltanrikning kalles monimolimnion. Innsjøer kan ha permanent stagnerende bunnvann av mange ulike årsaker. Disse årsakene, og bunnvannets kjemiske egenskaper er grunnlaget for basisklasseinndelingen av LM-FK Ferskvann med avvikende kjemisk sammensetning. For eksempel kan bunnvannet i meromiktiske innsjøer ha høye konsentrasjoner av karbondioksid (CO2), metan (CH4), kalsium (Ca), jern (Fe) og/eller mangan (Mn). De meromiktiske innsjøene er ofte små og dype. En ofte medvirkende årsak til dannelse av meromiktiske sjøer er, i tillegg til kjemiske og biologiske prosesser, at innsjøen ligger skjermet for vindeksponering slik at energitilførselen blir for liten til å sørge for sirkulasjon i vannmassene. Innsjøer med saltvann i bunnen kan imidlertid være store og det stagnerede bunnvannet mindre avhengig av liten vindeksponering. Kilevann i Skien (Telemark) er et eksempel.