LM-BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning er en miljøfaktor som identifiserer fire kategorier av bergarter med en kjemisk sammensetning som gir seg utslag en særpreget artssammensetning.
LM-BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning er en miljøstress-faktor som identifiserer fire klasser av bergarter som kan gi grunnlag for spesiell artssammensetning: ultramafiske, jernrike og kobber-rike bergarter samt lava. Ultramafiske bergarter, først og fremst peridotitter som for eksempel olivinstein, kjennetegnes ved høyt innhold av en del tungmetaller som jern, krom, kobolt, magnesium og nikkel, mens kalsium mangler (se utfyllende opplysninger). Ultramafiske bergarter på land gir opphav til en særpreget karplanteflora i bergsprekker (på NA-TA02 Åpen grunnledt mark) og kan for øvrig spores i soppartssammensetningen (Holtan 2008).Havbunnsspredning, det vil si utstrømming av varm peridotitt fra sprekker i havbunnen, gir opphav til ny havbunn med kjemiske egenskaper som også gir grunnlag for tilordning til LM-BK_A (se utfyllende opplysninger).Basisklassene LM-BK_BC omfatter bergarter som inneholder rike forekomster av sulfid- eller kismineraler, for eksempel alunskifer, kleberstein, fyllitter og glimmerskifer. Kisbergarter er ofte knyttet til kobberrike årer, synlige som små grønne oksyderte flekker i berget. Disse flekkene kan være ekstremt sure, med pH rundt 3, og kan huse en karakteristisk moseflora med kismoser Mielichhoferia spp. som typiske innslag. Sulfidmineralrike bergarter favner et betydelig spekter av variasjon i LM-KA Kalkinnhold , fra (surt) berg særlig rikt på jern (LM-BK_B) til (mindre surt) berg som er rikere på kobber (LM-BK_C). Begge klassene kjennetegnes ved høyt innhold av tungmetaller, for eksempel bly og sink i tillegg til jern og kobber. Forekomster av jern-rikt berg (LM-BK_B) utgjør oftest bare små flekker med utstrekning inntil 10 m. Berg rikt på kobber (LM-BK_C) forekommer først og fremst som ganger i dypbergarter.Lava, det vil si ny mark dannet ved vulkanutbrudd, er inkludert som klasse LM-BK_D fordi lavaen i likhet med de andre BK-klassene har varierende kjemisk sammensetning, ofte med store innslag av gulgrønne olivinbergarter. Lava er et porøst substrat som kan være vanskelig å kolonisere. Lavamark finnes på Jan Mayen, som resultat av utbrudd i vulkanen Beerenberg som sist hadde utbrudd i 1985 (se utfyllende opplysninger).
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi BK-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
LM-BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning omfatter en nullklasse for normal kjemisk sammensetning og fire basisklasser for ulike kategorier av kjemisk sammensetning som avviker fra denne normalen.
Det største sammenhengende området som er dominert av ultramafiske bergarter i Norge (LM-BK_A) utgjøres av størsteparten av øyene Leka (Leka, NT) og Rødøy (Rødøy, No). Hovedtyngden av norske olivinsteinforekomster finnes i Møre og Romsdal og tilgrensende områder, med hundrevis av større og mindre "øyer" innsprengt i gneis. Flyttblokker av ultramafiske bergarter kan finnes langt fra nærmeste kjente forekomst av ultramafisk berg.De største forekomstene av kis-rikt berg (LM-BK_BC) finnes også i Nordland, der ulike dekkeenheter møtes og kis-rike bergarter kan dekke sammenhengende arealer på flere kilometer. Forekomster av kis-rikt berg er imidlertid oftest små.Lava (LM-BK_D) finnes på Jan Mayen. Sverrefjellet på Svalbard, som ikke har vært aktiv på over 100 000 år, har fortsatt stedvis bevart sine lavamarksegenskaper (se utfyllende opplysninger).
LM-BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning har identisk definisjon og basisklasseinndeling som variabelen med samme navn i NiN versjon 2.3.
Det er behov for mer kunnskap om sammenhenger mellom berggrunnens kjemiske sammensetning og variasjon i artssammensetningen.
Arnesen G, Birkeland I, Beck PSA, Åkra K, Ekrem T og Søli, GEE (2012) Naturinventering/grunnlagsundersøkelser i virksomhetsområdene på Jan Mayen. Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i havområdene utenfor Jan Mayen. Ecofact Rapport 170: 1-42.Gabrielsen GW, Brekke B, Alsos IG, Hansen JR (red.) 1997. Natur- og kulturmiljøet på Jan Mayen. Med en vurdering av verneverdier, kunnskapsbehov og forvaltning. ? Norsk Polarinstitutt Meddelelser 144: 1-127. Holtan D (2008) Olivinskogene i Norge - en oppsummering av status og verdi. Møre og Romsdal Fylke Areal-Miljøvernavdelingen Rapport 2008: 6: 1-53.