LM-II Innløpsbekker/elver i innsjø er en enkel miljøfaktor som skiller mellom innsjøer med og uten innløpsbekker eller -elver.
De fleste større innsjøer tilføres rennende vann fra nedbørfeltet, og påvirkes dermed direkte av nedbørfeltets berggrunn, løsmasser og vegetasjon. Sannsynligheten for at en innsjø skal ha innløpsbekker eller -elver øker med vannforekomstens størrelse (overflateareal og dybde). Også antallet innløpsbekker/elver øker med innsjøstørrelsen. Innløpsbekker og -elver fører med deg suspendert materiale og oppløste kjemiske stoffer, og gjør at nedbørfeltets egenskaper setter et tydelig preg på innsjøens egenskaper. En innsjø som ligger i et skog- og myrrikt område kan for eksempel tilføres betydelige mengder surt organisk materiale, som bidrar til høyt humusinnhold og lavt kalkinnhold i innsjøvannet. LM-II Innløpsbekker/elver i innsjø er en binær variabel som kan benyttes til å angi om en innsjø har eller mangler innløpsbekker eller -elver. For å regnes som bekk eller elv, må elveløpet føre rennende vann minst 50 % av tida (se variabelen LM-ED Tørrlegging av elv).
Inndeling
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.
B
Variabelen kan brukes til å spesifisere om en innsjø tilføres vann frta nedbørfeltet via innløpsbekker og/eller -elver.