LM-IG Grunnvannskontakt i innsjø er en enkel miljøfaktor som skiller mellom innsjøer med og uten grunnvannskontakt.
Vannet i de aller fleste større innsjøer er i kontakt med grunnvannet i området, det vil si at innsjøens vannflate er områdets grunnvannsspeil og at alle porer og hulrom i sedimentene under innsjøen er fylt med vann. Noen svært få større sjøer, i Norge først og fremst i dødislandskapet på Gardermosletta (Akershus: Ullensaker), er imidlertid skilt fra grunnvannet i området av ugjennomtrengelige sedimenter. Disse sjøene har vannkjemiske egenskaper som skiller dem fra grunnvannskontaktsjøene i samme området. For øvrig er det vanlig at dammer og pytter, for eksempel i forsenkninger på fast fjell, mangler grunnvannskontakt.
Inndeling
De såkalte grytehullsjøene på Gardermosletta ligger i dødisgroper (FL-H03) i et landskap formet i breelvsedimenter som dekker leirrik, tidligere havbunn. I dette landskapet finnes mange innsjøer som i sin helhet ligger oppå det tjukke sedimentlaget, uten kontakt med grunnvannet, men der finnes også sjøer med grunnvannskontakt. De dype lagene med marine sedimenter gjør grunnvannet kalkrikt, og en vannprøve avslører om en sjø har grunnvannskontakt eller ikke. De to sjøene i Figur 1 ligger i samme dødisgrop. Det sørligste, Svenskestutjernet, mangler grunnvannskontakt, har pH omkring 5 og Ca2+-konsentrasjon < 1 mg/L, det nordligste, Bonntjernet, har pH omkring 7 og Ca2+-konsentrasjon omkring 10 mg/L (Hongve 1977).
De fleste større innsjøer i Norge uten grunnvannskontakt forekommer i dødislandskapet på Gardermosletta (Akershus: Ullensaker). Økland og Økland (1998) lister opp en del slike sjøer, og Hongve (1977) har gjort en grundig undersøkelse av vannkjemien i 28 grytehullsjøer på Romerike hvorav 22 er uten grunnvannskontakt. Ellers er det ikke uvanlig at mindre dammer og pytter, for eksempel i forsenkninger i fast fjell, mangler grunnvannskontakt.
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.
B
Variabelen kan brukes til å spesifisere at en innsjø mangler grunnvannskontakt.
Hongve D (1977) The ionic composition of lakes fed by ground water and precipitation in the Upper Romerike District. Nordic Hydrology 8: 141-162.
Økland J og Økland KA (1998) Vann og vassdrag 3. Kjemi, fysikk og miljø. Vett & Viten, Nesbru.