LM-EP Elveløpsplanform er en enkel miljøfaktor som beskriver formen på et elveløp sett ovenfra.
LM-EP Elveløpsplanform beskriver sju ulike utforminger av elveløp på grunnlag av om elveløpet er rett eller buktende, enkelt eller forgreinet, og om det har elveløpsbanker (midtbanker, uten eller med svært sparsom forekomst av vedvekster) og/eller elveløpsøyer (sedimentbanker med stabil vegetasjon med vedvekster). De sju basisklassene representerer typiske kombinasjoner av tre egenskaper som også finnes som enkle lokale miljøgradienter i NiN: LM-SI Elveløpssinuositet, LM-EB Elveløpsbanke-kompleksitet og LM-EI Elveløpsøy-kompleksitet. Som det framgår av basisklassedefinisjonene, er planform-kategoriene definert som typiske utforminger som ikke overlapper med hverandre (se Figur 1). Fordi overganger mellom basisklassene er vanlige, må de ses på som noder i et flerdimensjonalt variasjonsmønster.
Elveløpsplanformen er resultatet av en kompleks samvirkning mellom mange prosesser. Terrengformen omkring elveløpet, gitt av variablene LM-EC Sidevegs begrensning av elveløp og LM-HE Elveløpshelning, bestemmer elvas mulighet til å erodere sidevegs og utvikle komplekse planformer, f.eks. et meandrerende elveløp (LM-EP_K2). Bunnsedimentenes beskaffenhet, vannføringen og mengden materiale som transporteres gjennom elveløpet er andre viktige medvirkende faktorer som påvirker elveløpets planform.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi EP-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
LM-EP_K2 Enkelt, meandrerende elveløp: Leiras nedre løp (Akh: Lillestrøm).
LM-EP_K3 Forgreinet, vandrende elveløp: Gudbrandsdalslågen nedenfor Harpefoss (Op: Sør-Fron)
LM-EP_K4 Forgreinet, meandrerende elveløp: Kortere strekninger i meandrerende elveløp, f.eks. Målselva ved Øvermoen (Tr: Målselv)
LM-EP_K5 Forgreeinet, ustabilt elveløp (sandur): Lodalsbreelvi over Fåbergstølsgrandane (SF: Luster: Jostedalen)
LM-EP-K6 Forgreinet, stabilt elveløp: Ekso nedenfor Flatekvålsfossen (Ho: Vaksdal: Eksingedalen)
LM-EP_K7 Vifteformet elveløp: Sideelv fra Trongedalens elvevifte ned mot Fåbergstølsgrandane
Den desidert vanligste av de sju basisklassene er enkelt, rett eller bølgende elveløp (LM-EP_K1), som omfatter elve- og bekkeløp i alle størrelsesklasser, over hele spekteret av helninger og substrattyper. Svakt forgreinete elveløp med spredte midtbanker og øyer som langsomt forflytter seg nedstrøms (LM-EP_K3) er også vanlig, først og fremst i større elver. Meandrerende elveløp (LM-EP_K2 og K4) kjennetegner elvesletter dominert av grus, sand eller finere materiale, med liten helning. Forgreinete, ustabile elveløp (LM-EP_K5) er typisk for breelvsletter som mottar store mengder finkornet glasialt erosjonsmateriale. Det islandske ordet sandur brukes ofte om elvesletter med slike elveløp. Forgreinete, stabile elveløp (LM-EP_K6) finnes spredt i områder dominert av utvasket, stein- og blokkrik morene. Vifteformete elveløp (LM-EP_K7) finnes på elvevifter, mest typisk der en trang, bratt elvedal åpner seg og det dannes en tydelig elvevifte. Vifteformete, skiftende elveløp er særlig vanlig på Svalbard, der de finnes i veksling med natursystem-hovedtypen NA-TD02 Flomskredmark.
Miljøvariabelen LM-EP Elveløpsplanform omfatter 7 basisklasser som representerer ulike kombinasjoner av de tre enkle lokale variablene LM-SI Elveløpssinuositet, LM-EB Elveløpsbanke-kompleksitet og LM-EI Elveløpsøy-kompleksitet.
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.
- Bakgrunnen for klasseinndelingen og referanser til utdypende litteratur. Basisklasseinndelingen av elveløpsplanformer tar utgangspunkt i typeskjemaer i mange tidligere arbeider, f.eks. Church (2006) og Rinaldi et al. (2016), se også Kling (2016) og Zinke et al. (2022). Kling (2016) og Zinke et al. (2022) drøfter ulike teorier for hvordan mønstrene oppstår, hvor stabile de er og hvilke miljøforhold som fremmer utviklingen av hvert av dem.
SI
Variabelen kan brukes til en mer detaljert beskrivelse av planformen til elveløp i elveløpsgruppene EL-B Elveløp preget av fluviale prosesser og EL-C Elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser. En enda mer detaljert beskrivelse av elveløpsplanform kan gjøres ved bruk av enkeltvariabler, først og fremst LM-SI Elveløpssinuositet, LM-EB Elveløpsbanke-kompleksitet og LM-EI Elveløpsøy-kompleksitet, eventuelt også f.eks. EL-EC Sidevegs begrensning av elveløp og EL-HE Elveløpshelning.
Buffington JM og Montgomery DR (2013) Geomorphic classification of rivers. I: Schroder J og Wohl E (Red.), Treatise on geomorphology, Vol. 9, Academic Press, San Diego, s. 730-767.
Church M (2006) Bed material transport and the morphology of alluvial rivers. Annual Review of Earth and planetary Sciences 34: 325-354.
Kling J (2016) Vattendragsmorfologi. Havs- och Vattenmyndigheten, Göteborg, upubl. manuskript.
Rinaldi M, Belletti B, Comiti F, Nardi L, Bussettini M, Mao L og Gurnell AM (2015) The Geomorphic Units survey and classification System (GUS), Deliverable 6.2, Part 4, of REFORM (REstoring rivers FOR effective catchment Management). European Commision, Brussel.
Zinke P, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Videreutvikling av elvetyper i NiN (betaversjon for NiN 3). Sciencemonastery Rapport 2022: 1: 1-225.