LM-EL Lengdeprofil i elveløp med sedimentbunn er en enkel miljøfaktor som beskriver formen på et elveløp i lengderetningen.
LM-EL Lengdeprofil i elveløp med sedimentbunn beskriver seks ulike utforminger av elveløp, basert på hvordan sedimentene fordeler seg i et lengdesnitt langs elveløpet. En sjuende basisklasse (LM-EL_KU) omfatter elveløp uten klare mønstre i sedimentfordeling i lengderetningen. De seks basisklassene (K1-K6) utgjør typiske utforminger som må ses på som noder i et flerdimensjonalt variasjonsmønster. De seks basisklassene fordeler seg på dominerende kornstørrelser fra overveiende blokkdominert (K1 – kaskade) via overveiende steindominert (K2–K4) og grusdominert (K3–K5) til finmaterialdominert (K6) elveløp, men det er betydelig variasjon i dominerende kornstørrelse innen hver klasse. De mest iøynefallende lengdeprofil-klassene er trappetrinnformet elveløp (K2) og elveløp med tverrbanker (K4). Disse formene kan (i sjeldne tilfeller) danne et helt regelmessig mønster, men overganger mot LM-EL_K3 Jevn sedimentbunn er vanligere enn de typiske utformingene. Ingen av lengdeprofilklassene er permanente, men ødelegges ofte ved storflom. De fysiske årsakene til regelmessige mønstre i sedimentfordelingen i elveløpets lengderetning er fortsatt ikke helt klarlagt, men mangfoldet av former med gradvise overganger tyder på at mange prosesser er involvert (se utfyllende informasjon).
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi EL-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
Miljøvariabelen LM-EL Lengdeprofil i elveløp med sedimentbunn omfatter 6 basisklasser for elveløp der sedimentene fordeler seg på spesifikke måter i et lengdeprofil av elveløpet. I tillegg inneholder elveløpet en "samleklasse" for elveløp uten karakteristiske sedimentfordelingsmønstre i elveløpets lengderetning (LM-ED_KU).
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.
- Bakgrunnen for klasseinndelingen og referanser til utdypende litteratur. Basisklasseinndelingen av lengdeprofiltyper i elveløp tar utgangspunkt i Montgomery og Buffington (1997). En rekke seinere arbeider har videreutviklet denne inndelingen, blant annet Buffington og Montgomery (2013), Kling (2016), Hauer og Pulg (2018) og Zinke et al. (2022). Inndelingen av denne variabelen i NiN 3 bygger på disse arbeidene. Kling (2016) og Zinke et al. (2022) drøfter ulike teorier for hvordan mønstrene oppstår, hvor stabile de er og hvilke miljøforhold som fremmer utviklingen av hver av dem.
SI
Variabelen kan brukes til en mer detaljert beskrivelse av lengdeprofilen i elveløp i elveløpsgruppene EL-B Elveløp preget av fluviale prosesser og EL-C Elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser.
Buffington JM og Montgomery DR (2013) Geomorphic classification of rivers. I: Schroder J og Wohl E (Red.), Treatise on geomorphology, Vol. 9, Academic Press, San Diego, s. 730-767.
Hauer C og Pulg U (2018) The non-fluvial nature of Western Norwegian rivers and the implications for channel patterns and sediment composition. Catena 171: 83-98.
Kling J (2016) Vattendragsmorfologi. Havs- och Vattenmyndigheten, Göteborg, upubl. manuskript.
Montgomery DR og Buffington JM (1997) Channel-reach morphology in mountain drainage basins. Geological Society of America Bulletin 109: 596-611.
Zinke P, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Videreutvikling av elvetyper i NiN (betaversjon for NiN 3). Sciencemonastery Rapport 2022: 1: 1-225.