Tråkkintensitet

Miljøvariabelen LM-HT Tråkkintensitet beskriver intensiteten i påvirkning av tråkk fra husdyr. Tråkkintensitet inngår i begrepet hevd, det vil si regelmessige, målrettete aktiviteter og påvirkninger for å opprettholde spesifikke naturtyper. Tiltak som inngår i hevdbegrepet er foruten intensiteten av tråkk fra husdyr slått, beiting, brenning, rydding, sprøyting, gjødsling, pløying, høsting av tresjiktet, såing og vanning. NiN 3 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. LM-HT Tråkkintensitet er en av disse. De fire andre er LM-HA Åpning av tresjiktet, LM-HG Gjødlingsintensitet, LM-HH Høstingsintensitet og LM-HM Markbearbeidingsintensitet.
Effekten av tråkk har likhetstrekk med effekten av markbearbeiding. Begge kategoriene av påvirkninger innebærer forstyrrelse av jordsmonn, vegetasjon og andre arter som er knyttet til marka. Det er imidlertid vanskelig å isolere effekten av tråkk fordi beiteeffekter, gjødsling fra husdyrene og tråkk pågår samtidig og virker sammen. Sterk tråkkpåvirkning over lang tid endrer jordsmonnet og artssammensetningen. Typiske eksempler på mark som er sterkt tråkkpåvirket finner vi i luftegårder og rundt saltsteiner og andre steder der husdyr oppholder seg mye. Sterk tråkkpåvirkning kan fremme spiring av kortlevde ugressarter. Dersom tråkkpåvirkningen opphører, vil disse artene kortvarigt avta samtidig som flerårig vegetasjon reetableres. På fastmark medfører vanligvis ikke tråkk alene en endring av økosystemet som er sterk og varig nok til å resultere i et sterkt endret natursystem. Det er imidlertid forskjeller i fastmarkssystemenes tråkktoleranse. Fuktig mark er generelt mer tråkksvak enn tørr mark. Dette kommer til uttrykk som variasjon i tråkkutsatthet både innen og mellom hovedtyper. Et eksempel på en tråkkutsatt hovedtype er NA-TE08 Flommarkseng. Torvmark er derimot så tråkksvak at tråkk kan forårsake varige endringer og overgang til et sterkt endret våtmarkssystem. Det skjer dersom torvstrukturen ødelegges og torvmosematter erstattes av løsbunn. I forsenkninger og der vann renner over myra kan tråkk initiere erosjon. På tuer kan tråkksporene fremme spiring og etablering av vedplanter. Intensiv tråkkpåvirkning medfører at myrarter går tilbake. Enkelte tråkktolerante ruderale arter kan etablere seg dersom tråkkpåvirkningen ikke er for intensiv.
LM-HT Tråkksintensitet omfatter variasjon fra LM-HT_0 minimal tråkkpåvirkning, for mark uten spor etter husdyrtråkk eller der påvirkningen knapt har betydning for artssammensetningen, til LM-HT_y disruptiv tråkkpåvirkning, som innebærer at markas jordstruktur er varig endret og dominert av naken mineraljord eller torv som følge av tråkk. LM-HT_a svak tråkkpåvirkning karakteriserer mark med svake, men varige tråkkspor. LM-HT_b moderat tråkkpåvirkning og LM-HT_c sterk tråkkpåvirkning omfatter mark som er tydelig påvirket av tråkk, men der tråkkpåvirkningen ikke er tilstrekkelig til å destabilisere systemet. Endetrinnet, LM-HT_y disruptiv tråkkpåvirkning, omfatter systemer der intensivt husdyrtråkk gjør at myra ikke lengre produserer torv. Da har den også opphørt å være myr fordi definisjonen krever at en myr har et torvproduserende lag på toppen.