Markbearbeidingsintensitet

Miljøvariabelen LM-HM Markbearbeidingsintensitet beskriver tiltak i og på marka for å legge til rette for jordbruksproduksjon. Markbearbeiding inngår i begrepet hevd, det vil si regelmessige, målrettete aktiviteter og påvirkninger for å opprettholde spesifikke naturtyper. Tiltak som inngår i hevdbegrepet er foruten markbearbeiding slått, beiting og husdyrtråkk, brenning, rydding, sprøyting, gjødsling, høsting av tresjiktet, såing og vanning. NiN 3 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. LM-HM Markbearbeiding er en av disse. De fire andre er LM-HA Åpning av tresjiktet, LM-HG Gjødlingsintensitet, LM-HH Høstingsintensitet og LM-HT Tråkkintensitet. Markbearbeiding innebærer store forandringer av miljøforholdene, både for organismer som lever i jorda og på jordoverflaten. Det aller meste av jordbruksmark som dyrkes intensivt, blir mer eller mindre regelmessig pløyd. Hensikten er å bekjempe ugress, innarbeide planterester og gjødsel i jorda og lage et godt såbed for nyttevekster. Markbearbeiding løser også opp jordpakking etter kjøring med tung redskap. Markbearbeiding omfatter alle former for bearbeiding av marka, fra rydding av stein i semi-naturlig slåttemark via ulike metoder for forsiktig jordarbeiding til konvensjonell dyppløying. Regelmessig pløying har størst effekt på økosystemet. Pløying forårsaker tap av biomasse for meitemark og andre dyregrupper. Mikroorganismesamfunnet i jorda forstyrres ved at organismer som er tilpasset dypere jordlag bringes til overflaten (og omvendt). Plantene på markoverflaten blir ødelagt ved pløying. Derfor kan bare kortlevde (typisk ettårige) arter overleve på regelmessig pløyd mark. Mindre intensiv jordarbeiding (lett harving av overflata etc.) forstyrrer organismene på og i jorda i langt mindre grad. Da øker også bindingen av karbon i jorda. Semi-naturlig mark som ikke er ryddet for steiner og ujevnheter i overflata kan ha betydelig fin-skala terrengformvariasjon og inneholde et større mangfold av levesteder. Da kan det skapes rom for et større artsmangfold, og konkurransesvake arter og arter med lav toleranse overfor beite eller slått kan finne egnete levesteder. Steiner av en viss størrelse har funksjon som likner busker og trær. LM-HM Markbearbeidingsintensitet omfatter variasjon fra uryddet mark til regelmessig pløyd mark. Lite endrete natursystemer karakteriseres av basistrinn LM-HM_0 Uryddet mark. Dette er mark som hverken har spor etter pløying eller annen form for jordarbeiding, eller rydding av stein i markoverflaten. Basistrinn LM-HM_a Mark ryddet for stein, omfatter arealer som brukes eller har vært brukt til slått og som er ryddet for stein. En ryddet markoverflate ligger godt til rette for slått med ljå eller maskiner. Beitemark trenger ikke være ryddet for stein, men tidligere slåttearealer som nå brukes til beite kan være det. Begge trinnene LM-HM_0a er vanlige i NA-TK01 Semi-naturlig eng. Basistrinn LM-HM_b Ryddet mark med utjevnet overflate omfatter mark ryddet for stein, tuer og andre ujevnheter, gjerne med utjevnet overflate tilrettelagt for maskinell høsting. Arealer som er angitt som overflatedyrket på N5 (AR5 arealressurskart) plasserer seg trolig for det meste på dette trinnet. Basistrinn LM-HM_c Tidligere pløyd mark omfatter mark som tidligere har vært pløyd, men som ved observasjonstidspunktet ikke har vært pløyd på lang tid. Dersom slike arealer har blitt holdt åpne gjennom ekstensiv høsting (LM-HH_b) kan de i dag framstå som NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg eller NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg. Basistrinn LM-HM_d Sporadisk pløyd mark omfatter mark som pløyes med flere års mellom, for eksempel i forbindelse med fornying av NA-TO03 Oppdyrket varig eng. Slik mark kan ha et jordsmonn som akkumulerer organisk materiale og huse en flora av flerårge arter. Basistrinn LM-HM_y Regelmessig pløyd mark omfatter mark som pløyes årlig eller nesten årlig, typisk NA-TO01 Åker, der markbearbeding skjer så hyppig at kun ettårige eller kortlevde ugressarter forekommer i tillegg til nyttevekstene.