LM-HH Høstingsintensitet er en kompleks miljøvariabel som beskriver variasjon i utnyttingsgraden av et areal til jordbruksproduksjon.
Miljøvariabelen LM-HH Høstingsintensitet beskriver utnyttingsgraden av mark til jordbruksproduksjon, fra ingen høsting til svært intensiv høsting. Med høstingsintensitet menes ikke bare høsting av biomasse i seg selv, for eksempel ved beite eller slått, men også ulike tiltak som legger til rette for høsting. Eksempler er sprøyting med plantevernmidler i åker eller tilsåing med fôrvekster i oppdyrket varig eng. Høsting inngår i begrepet hevd, det vil si regelmessige, målrettete aktiviteter og påvirkninger for å opprettholde spesifikke naturtyper. Tiltak som inngår i hevdbegrepet er, foruten høsting av biomasse ved slått og beiting og tilrettelegging for høsting, også husdyrtråkk, brenning, jordbearbeiding, rydding av trær og busker, såing og vanning. NiN 3 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. LM-HH Høstingsintensitet er en av disse. De fire andre er LM-HA Åpning av tresjiktet, LM-HG Gjødlingsintensitet, LM-HM Markbearbeidingsintensitet og LM-HT Tråkkintensitet.Høsting kan skje med en frekvens som varierer fra flere ganger i løpet av en vekstsesong (siloslått) til at det går flere år mellom hver gang et område blir høstet (slått på kalkfattig slåttemyr i tidligere tider). Høstingsintensiteten må derfor vurderes over en periode på flere år.Store deler av utmarka i Norge karakteriseres av LM-HH_b ingen høsting, det vil at preget av høsting er fraværende eller helt minimalt. Høsting med lav utnyttingsgrad (LM-HH_a) innebærer hovedsakelig tradisjonelt utmarksbeite med lavt beitetrykk uten tilleggsforing eller gjødsling. Tidligere sporadisk utmarksslått inngår også her. Høsting med lav utnyttingsgrad innebærer ikke tilstrekkelig intensiv hevd til å resultere i klart endret mark. LM-HH_c ekstensiv høsting innebærer regelmessig beiting med moderat beitetrykk eller slått eller kombinasjoner av slått og vår- og/eller høstbeite som var vanlig tidligere, men uten tilrettelegging i form av pløying eller såing av jordbruksvekster. Dette basistrinnet kjennetegner NA-TK01 Semi-naturlig eng og andre semi-naturlige jordbruksmarksystemer. Høstingsintensitet med basistrinn LM-HH_c intensiv høsting eller LM-HH_d svært intensiv høsting resulterer i sterkt endret mark. LM-HH_c intensiv høsting omfatter systematisk høsting med høyt beitetrykk eller årviss slått, ofte med tilrettelegging for produksjon gjennom såing av jordbruksvekster, ugressbekjempelse og gjødsling med en intensitet som gir rom for betydelig innslag av andre arter enn jordbruksvekster. LM-HH_d svært intensiv høsting karakteriserer intensivt drevet jordbruksmark, typisk monokulturer av innsådde jordbruksvekster, med systematisk ugressbekjempelse, sprøyting og gjødsling.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi HH-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
LM-HH Høstingsintensitet deles i fem basistrinn.
LM-HH Høstingsintensitet er relevant for alle natursystemer som benyttes til høsting av mat, direkte eller indirekte, det vil si alle semi-naturlige og sterkt endrete jordbrukssystemer. Slike natursystemer dekker kun en liten andel av Norges areal, men variabelen er likevel aktuell over store deler av landet. LM-HH_a Høsting med lav utnyttingsgrad i form av spredt utmarksbeite forekommer også i vidt utbredte, lite endrete natursystemer som NA-TB01 Fastmarksskogsmark og NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside, samt en del andre lite endrete natursystemer med engpreg, som for eksempel NA-TD03 Rasmarkeng, NA-TE01 Sanddynemark og NA-TE08 Flommarkseng.
LM-HH Høstingsintensitet er dLKM i NA-TK01 Semi-naturlig eng, NA-TK02 Semi-naturlig strandeng, NA-TK03 Kystlynghei, NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg, NA-TN03 Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg, NA-TO01 Åker, NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg, NA-TO03 Oppdyrket varig eng, NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg. I de to sistnevnte brukes variabelen også til inndeling i grunntyper. Som oLKM er variabelen relevant i alle hovedtyper med karplanter i områder med utmarksbeite: NA-TA02 Åpen grunnlendt mark, NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside, NA-TB01 Fastmarksskogsmark, NA-TC03 Løsmasse-strand, NA-TC05 Strandeng, NA-TC06 Fuglefjell-eng, NA-TC08 Snøleie, NA-TD03 Rasmarkeng, NA-TD04 Fosse-eng, NA-TD06 Rabbe, NA-TE01 Sanddynemark, NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark, NA-TE08 Flommarkseng, NA-TF01 Sand- og dyneskogsmark, NA-TF02 Flomskogsmark, NA-TH01 Avskoget hei og eng og NA-TI01 Klart endret skogsmark.
Variabelen er ny i NiN 3.0. I NiN 2.3 inngikk variasjon i høstingsintensitet i den komplekse "samlevariabelen" HI Hevdintensitet, som i NiN 3 er splittet i fem LKM-er: LM-HA Åpning av tresjiktet, LM-HG Gjødlingsintensitet, LM-HH Høstingsintensitet, LM-HM Markbearbeidingsintensitet og LM-HT Tråkkintensitet. Høsttingsintensiteten er, sammen med gjødslingsintensiteten (som fanges opp av LM-HG Gjødslingsintensitet), de HI-elementene som klarest uttrykker hevdintensiteten. Likevel er det så mye variasjon i høstingsintensitet som ikke samvarierer med andre enkeltvariabler i hevdintensitetskomplekset at det er grunnlag for en egen LKM for denne variasjonen. I store trekk kan basistinn oversettes slik mellom HI Hevdintensitet i NiN 2.3 og LM-HH Høstingsintensitet: Basistrinn LM-HH_0 ingen høsting svarer til HI·0, basistrinn LM-HH_a lav utnyttingsgrad svarer til HI·a, basistrinn LM-HH_b ekstensiv utnytting svarer til HI·bcde, basistrinn LM-HH_c intensiv utnytting svarer til HI·fg og basistrinn LM-HH_y svært intensiv utnytting svarer til HI·hi.
Betydningen av høstingsintensitet for jordbruksproduksjonen er godt kjent. Også effekten av høsting i semi-naturlige natursystemer er generelt godt kjent. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning (av ikke innsådde arter) langs gradienten.
Bjor K og Graffer H (1963) Beiteundersøkelser på skogsmark. Forskning og Forsøk i Landbruket 14: 121-365.Myklestad Å og Sætersdal M (2003) Effects of reforestation and intensified land use on vascular plant species richness in traditionally managed hay meadows. Annales botanici fennici 40: 423-441.Norderhaug A, Austad I, Hauge L og Kvamme M (1999) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo.