LM-HG Gjødslingsintensitet er en kompleks miljøvariabel som beskriver variasjon i preg av gjødsling i jordbruksmark.
Miljøvariabelen LM-HG Gjødslingsintensitet beskriver variasjon i preg av gjødsling i jordbruksmark, fra jordbruksmark uten preg av gjødsling (LM-HG_0) via lav (LM-HG_a), intermediær (LM-HG_b) og sterk gjødslingsintensitet (LM-HG_c), til overgjødslet mark (LM-HG_y). Med gjødsling menes ekstra tilførsel av næringsstoffer, i tillegg til den gjødselen som eventuelt kommer fra beitende husdyr. Gjødsling inngår i begrepet hevd, det vil si regelmessige, målrettete aktiviteter og påvirkninger for å opprettholde spesifikke naturtyper. Tiltak som inngår i hevdbegrepet er, foruten gjødsling, også slått, beiting og husdyrtråkk, brenning, jordbearbeiding, rydding, sprøyting, høsting av tresjiktet, såing og vanning. NiN 3 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse er LM-HG Gjødlingsintensitet. De fire andre er LM-HA Åpning av tresjiktet, LM-HH Høstingsintensitet, LM-HM Markbearbeidingsintensitet og LM-HT Tråkkintensitet.Gjødsling favoriserer næringskrevende arter som er i stand til å omsette rikelig næringstilførsel i kortvarigt vekst. Næringskrevende arter er oftest høyvokste og har stor bladmasse som reduserer lystilgangen nær bakken og gir opphav til mye strø. Gjødsling disfavoriserer derfor saktevoksende og små arter, som går tilbake eller forsvinner. Gjødsling reduserer også mangfoldet av beitemarksopp i NA-TK01 Semi-naturlig eng, sannsynligvis også mykorrhiza-relasjoner, som er viktig for næringsopptak hos planter. Gjødsling kan altså resultere i store endringer i sammensetningen. Gjødsling kan gjøres på mange ulike måter, og med forskjellige typer gjødsel. Effekt av gjødsling på artssammensetningen bestemmes av mengden tilført gjødsel, tidspunktet gjødslingen finner sted, gjødselens kjemiske sammensetning, om det er kunstgjødsel eller husdyrgjødsel som tilføres og om gjødselen tilføres i fast eller flytende form, det vil si som gylle (husdyrgjødsel som blir tynnet ut med vann og spredd på jordene fra tankvogn eller ved bruk av et spredningsanlegg). Kunstgjødsel og gylle har sterkest effekt på artssammensetningen. Hvor sterkt preg marka får av gjødsling avhenger også av markas evne til å holde på de tilførte næringsstoffene, som i sin tur blant annet bestemmes av klimaet på stedet (tendensen til utvasking av næringsstoffer med nedbøren). Lite endrete natursystemer gjødsles (normalt) ikke, og kjennetegnes derfor oftest av nulltrinnet for miljøvariabelen, LM-HG_0 uten preg av gjødsling. Lav og intermediær gjødslingsintensitet (LM-HG_ab) beskriver kortvarig og moderat tilførsel av gjødsel, ikke nok til varig endring av natursystemene og til at semi-naturlig jordbruksmark endres til sterkt endret mark. Sterk gjødslingsintensitet (LM-HG_c) over lengre tid medfører varig endring av artssammensetning og økosystemfunksjon, slik at resultatet blir et sterkt endret system. Endetrinnet for miljøvariabelen er basistrinnet overgjødslet mark (LM-HG_y), hvor gjødsel tilføres på en måte eller i så store mengder at betingelsene for all planteproduksjon, også av kulturplanter, blir suboptimale.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi HG-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
LM-HG Gjødslingsintensitet deles i fem basistrinn.
LM-HG Gjødslingsintensitet er relevant i de semi-naturlige hovedtypene NA-TK01 Semi-naturlig eng, NA-TK03 Kystlynghei og NA-TL01 Ny eng med semi-naturlig preg. NA-TK02 semi-naturlig strandeng gjødsles vanligvis ikke fordi havvannet inneholder tilstrekkelig med mineralnæringsstoffer. Variabelen er også relevant for å forstå variasjonen i artssammensetning i flere hovedtyper av sterkt endret jordbruksmark, som NA-TO03 Oppdyrket varig eng, NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg, NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg og NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg. Svak eller sporadisk gjødsling kan også forekomme i noen lite endrete hovedtyper, som NA-TB01 Fastmarksskogsmark og NA-TE01 Sanddynemark. NA-TO01 Åker blir også gjødslet. Jordbruksmark dekker kun en liten andel av Norges areal, men mer eller mindre all sterkt endret jordbruksmark gjødsles i større eller mindre grad. Variabelen er derfor aktuell for store deler av landet under skoggrensa der disse natursystemene forekommer.
LM-HG Gjødslingsintensitet er dLKM i NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg. Den er bLKM i NA-TO03 Oppdyrket varig eng der de hovedtypetilpassede trinnene LM-HG_0ab og LM-HG_c benyttes til å dele inn i grunntyper. Som oLKM er variabelen relevant i NA-TB01 Fastmarksskogsmark, NA-TE01 Sanddynemark, NA-TK01 Semi-naturlig eng, NA-TK02 Semi-naturlig strandeng, NA-TK03 Kystlynghei, NA-TL01 Ny eng med semi-naturlig preg, NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg og NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg.
Variabelen er ny i NiN 3.0. I NiN 2.3 inngikk variasjon i preg av gjødsling i den komplekse "samlevariabelen" HI Hevdintensitet, som i NiN 3 er splittet i fem separate LKM-er: LM-HA Åpning av tresjiktet, LM-HG Gjødlingsintensitet, LM-HH Høstingsintensitet, LM-HM Markbearbeidingsintensitet og LM-HT Tråkkintensitet. Gjødslingspreget er, kanskje sammen med høstingsintensiteten (som fanges opp av LM-HH Høstingsintensitet), de HI-elementene som klarest uttrykker hevdintensiteten. Likevel synes det å være så mye variasjon i preg av gjødsling som ikke samvarierer med andre enkeltvariabler i hevdintensitetskomplekset at det er grunnlag for en egen LKM for denne variasjonen. I store trekk kan basistrinn oversettes slik mellom HI Hevdintensitet i NiN 2.3 og LM-HG Gjødslingsintensitet: Basistrinn LM-HG_0 uten preg av gjødsling inngår i HI·0ab, basistrinn LM-HG_a lav gjødslingsintensitet svarer til HI·cd, basistrinn LM-HG_b intermediær gjødslingsintensitet svarer til HI·e, basistrinn LM-HG_c sterkt gjødslingsintensitet svarer til HI·fgh og basistrinn LM-HG_y overgjødslet mark tilsvarer i HI·i.
Betydningen av gjødsling for jordbruksproduksjonen på åker og oppdyrket eng er svært godt kjent. Også effekten av gjødsling på semi-naturlige natursystemer er generelt godt kjent. Det er likevel behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning langs gradienten. Særlig er det behov for mer kunnskap om betydningen av mengde og tilført gjødsel, tidspunkt for gjødsling, og effekter av ulike former for gjødsel. Vi vet heller ikke nok om hvor varig effekten av gjødsling er, og hvilken betydning jordsmonn og klima har for hvor stor effekt gjødslingen vil ha på artssammensetningen.
Myklestad Å og Sætersdal M (2005) Effects of fertilization and afforestation on community structure of traditionally managed hay meadows in western Norway. Nordic Journal of Botany 23: 593-606.Norderhaug A, Austad I, Hauge L og Kvamme M (1999) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo.