Åpning av tresjiktet

LM-HA

Artsforekomst/-mengde

LM-HA Åpning av tresjiktet er en kompleks miljøgradient som beskriver hvor åpent tresjiktet er i jordbruksmark.

Det aller meste av jordbruksmark i Norge er resultatet av at skogsmark har blitt omformet gjennom langvarig hevd. Med hevd menes regelmessige, målrettete aktiviteter og påvirkninger for å opprettholde spesifikke naturtyper. Tiltak som inngår i hevdbegrepet er slått, beiting og husdyrtråkk, brenning, jordbearbeiding, rydding, sprøyting, gjødsling, høsting av tresjiktet, såing og vanning. NiN 3 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse er LM-HA Åpning av tresjiktet. De fire andre er LM-HG Gjødlingsintensitet, LM-HH Høstingsintensitet, LM-HM Markbearbeidingsintensitet og LM-HT Tråkkintensitet. Bakgrunnen for LM-HA Åpning av tresjiktet er at trær ryddes som del av skjøtselen av jordbruksmark for å gi de lyselskende artene som skal høstes bedre vekstvilkår. Trær og busker som ikke holdes nede av beitedyr må ryddes jevnlig. Det finnes imidlertid også jordbruksmark med tresjikt. Tresatte semi-naturlige enger (NA-TK01 Semi-naturlig eng) tilrettelagt for beite kalles hagemark, mens tresatte slåtteenger kalles løveng. Forekomst av trær i jordbruksmark, som kommer til uttrykk langs LM-HA Åpning av tresjiktet, er viktig for artssammensetningen i semi-naturlige naturtyper fordi trær skaper variasjon i lysforholdene og øker terrengformvariasjonen på fin skala. Trærne kan fungere som refugier for arter som liker skygge. Inn mot trestammene finner vi ofte skogsarter og moser og lav som mangler i åpen eng. Konkurransesvake arter og arter med lav toleranse for beiting kan finne beskyttelse mot beitende dyr inntil og innunder busker og trær. Ofte trekker imidlertid beitedyr inn under trær for å finne skygge eller ly for uvær. Det kan medføre lokalt stor gjødselstilførsel og/eller sterk markslitasje. Steder under trær der husdyr ofte oppholder seg kan derfor få sterkere innslag av nitrofile og tråkktolerante arter enn den øvrige enga. Tresjiktet i NA-TK01 Semi-naturlig eng kan bestå av trær av samme art eller inneholde flere treslag. Løvtrær er klart vanligst. Mange treslag har ektomykorrhiza. Det gjør at tresatte enger og åpne enger har forskjellig soppartssammensetning. Variasjon i graden av åpning av tresjiktet har derfor betydning for artssammensetningen i jordbruksmark, særlig i semi-naturlige naturtyper. Basistrinnet LM-HA_b Åpent tresjikt beskriver tresatte enger med åpent tresjikt, vanligvis store og relativt gamle løvtrær, mens basistrinnet LM-HA_y åpne enger, beskriver enger uten tresjikt. Tidligere var det relativt vanlig å utnytte løvtrærne til vinterfôr, og fortsatt finnes styvingstrær som spor etter denne formen for skjøtsel. Basistrinnet LM-HA_c beskriver et tresjikt som er åpnet og skjøttet. Basistrinnene for ikke tilrettelagt tresjikt (LM-HA_0) og litt åpnet tresjikt (LM-HA_a) er ikke realisert i semi-naturlig jordbruksmark.

Inndeling

Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi HA-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel

LM-HA Åpning av tresjiktet deles i fem basistrinn.

Variabelen LM-HA Åpning av tresjiktet er relevant for NA-TK01 Semi-naturlig eng og enkelte andre hovedtyper av jordbruksmark opp til skoggrensen.En del jordbruksmarkstyper, deriblant NA-TK03 Kystlynghei, mangler tresjikt og karakteriseres derfor av endetrinnet, LM-HA_y Åpen mark.

Variabelen er dLKM i to hovedyper, NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TK03 Kystlynghei. Den er også bLKM i NA-TK01 Semi-naturlig eng, der basistrinnene åpent tresjikt (HA-b), åpent, skjøttet tresjikt (HA-c) og åpen mark (HA_y) benyttes til å dele hovedtypen i grunntyper. Den er oLKM i hovedtypene NA-TL01 Ny eng med semi-naturlig preg, NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg, NA-TO03 Oppdyrket varig eng og NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg.

Variabelen er ny i NiN 3.0. I NiN 2.3 inngikk variasjon i forekomst av et tresjikt i den komplekse "samlevariabelen" HI Hevdintensitet, som i NiN 3 er splittet i fem LKM-er: LM-HA Åpning av tresjiktet, LM-HG Gjødlingsintensitet, LM-HH Høstingsintensitet, LM-HM Markbearbeidingsintensitet og LM-HT Tråkkintensitet. Det er imidlertid så mye variasjon i tresjiktsdekning som ikke samvarierer med andre enkeltvariabler i hevdintensitetskomplekset at det er grunnlag for en egen LKM for denne variasjonen. Basistrinnene langs LM-HA lar seg ikke oversette til noen NiN 2.3-variabeltrinn.

Det er stort behov for mer kunnskap om variasjon i artssammensetning knyttet til forekomst og tetthet av trær i jordbruksmark, semi-naturlige naturtyper i særdeleshet.

Norderhaug A, Austad I, Hauge L og Kvamme M (1999) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. – Landbruksforlaget, Oslo.